Fastmarkssystemer

NA-T Fastmarkssystemer dekker ca. 80 % av Fastlands-Norge og ca. 35 % av landarealet på Svalbard.

NA-T Fastmarkssystemer omfatter 50 hovedtyper fordelt på 14 prosesskategorier, og er den mest mangfoldige av hovedtypegruppene både med hensyn til hovedtypeantall og antall prosesskategorier som er representert. Normal variasjon innenfor hovedtypen fordeler seg på fire hovedtyper i prosesskategori A, TA01 Nakent berg, TA02 Åpen grunnlendt mark, TA03 Arktisk-alpin hei og leside og TA04 Arktisk-alpin grasmark samt en hovedtype, TB01 for normal variasjon betinget av strukturerende artsgruppe. Spesiell, lite endret fastmarksnatur omfatter 5 prosesskategorier (C, D, E, F og G) med til sammen 26 hovedtyper. Eksempler på hovedtyper i disse kategoriene er TC08 Snøleie, som er betinget av miljøstress, TD04 Fosse-eng, som er betinget av aktiv regulerende forstyrrelse, TE01 Sanddynemark, som er betinget av destabiliserende forstyrrelse, TF02 Flomskogsmark, som er betinget av forstyrrelse og preget av strukturerende artsgruppe, samt TG01 Nakne løsmasser, som omfatter ny mark uten vegetasjonsdekke. Spesiell, klart endret fastmark omfatter to hovedtyper uten preg av hevd (TH01 Avskoget hei og eng og TI01 Klart endret skog), tre hevdpregete hovedtyper med historisk dybde (TK01 Semi-naturlig eng, TK02 Semi-naturlig strandeng og TK03 Kystlynghei) og en TL01 ny eng med semi-naturlig preg. Spesiell, sterkt endret fastmark fordeles på tre prosesskategorier med til sammen 13 hovedtyper. Eksempler på hver av disse hovedtypene er TM03 Løs sterkt endret fastmark, som mangler preg av hevd, TN01 Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark, som er preget av hevd uten å være jordbruksmark, og TO01 Åker.

NA-T Fastmarkssystemer, NA-L Innsjøbunnsystemer og NL-O Elvebunnsystemer
Hovedregelen for å skille NA-T Fastmarkssystemer fra de to hovedtypegruppene av ferskvannsbunnsystemer er at det trekkes ei grense midt i flombeltet, det vil si der bunnen/marka er vanndekket 50 % av tida. I innsjøer følger denne grenselinja medianvannstanden, langs elver følger den medianvannføringsnivået. Unntak fra denne regelen gjøres når artssammensetningen klart domineres av arter som er tilpasset en annen hovedtypegruppe, for eksempel når beltet av makrohelofytter (store sumpplanter) strekker seg inn på landsiden av medianvannstandsnivået eller på sterkt bølgesprututsatte berg langs elver når vannsprutintensiteten er så stor at ferskvannstilknyttete algearter dominerer ovenfor medianvannføringsnivået.
NA-T Fastmarkssystemer og NA-M Saltvannsbunnsystemer
Hovedregelen for å skille disse to hovedtypegruppene er den samme som for å trekke grensa mellom NA-T Fastmarkssystemer og ferskvannbunnsystemene, at grenselinja går midt i fjærebeltet (tidevannsbeltet), det vil si der bunnen/marka er vanndekket 50 % av tida. Denne regelen gjelder imidlertid bare på beskyttete steder med liten bølgepåvirkning. Jo sterkere bølgepåvirkning, desto lengre opp i fjærebeltet går grensa mellom en dominans av arter tilpasset et liv i saltvann og dominans av arter tilpasset liv på land. På sterkt eksponerte klippestrender i havgapet kan den øvre grensa for rur, strandsnegl og tang, som markerer skiftet mellom saltvannsarter og landarter, gå helt øverst i fjærebeltet, det vil si ved normalt flomål (høyeste normale høyvann).
NA-T Fastmarkssystemer og NA-V Våtmarkssystemer
NA-V Våtmarkssystemer karakteriseres ved en artssammensetning preget av organismer som er tilpasset liv på eller i vannmettet mark, og omfatter hovedsakelig myr og kilder med et grunnvannsspeil nær markoverflata (LM-VM Vannmetning basistrinn LM-VM_z våt mark).
NA-T Fastmarkssystemer og NA-I Snø- og issystemer
NA-I Snø- og issystemer omfatter alle faste flater med permanent snø- og/eller isdekke med overflate som venter mot luft. Hovedtypegruppa inkluderer også det faste isvolumet mellom overflata og jordskorpa eller hav-vannmassene under. Områder som smelter fram oftere enn hvert 6. år tilhører NA-T Fastmarkssystemer.

0

0

NA-T Fastmarkssystemer omfatter 50 hovedtyper fordelt på 14 prosesskategorier, og er den mest mangfoldige av hovedtypegruppene både med hensyn til hovedtypeantall og antall prosesskategorier som er representert. Normal variasjon innenfor hovedtypen fordeler seg på fire hovedtyper i prosesskategori A, TA01 Nakent berg, TA02 Åpen grunnlendt mark, TA03 Arktisk-alpin hei og leside og TA04 Arktisk-alpin grasmark samt en hovedtype, TB01 for normal variasjon betinget av strukturerende artsgruppe. Spesiell, lite endret fastmarksnatur omfatter 5 prosesskategorier (C, D, E, F og G) med til sammen 26 hovedtyper. Eksempler på hovedtyper i disse kategoriene er TC08 Snøleie, som er betinget av miljøstress, TD04 Fosse-eng, som er betinget av aktiv regulerende forstyrrelse, TE01 Sanddynemark, som er betinget av destabiliserende forstyrrelse, TF02 Flomskogsmark, som er betinget av forstyrrelse og preget av strukturerende artsgruppe, samt TG01 Nakne løsmasser, som omfatter ny mark uten vegetasjonsdekke. Spesiell, klart endret fastmark omfatter to hovedtyper uten preg av hevd (TH01 Avskoget hei og eng og TI01 Klart endret skog), tre hevdpregete hovedtyper med historisk dybde (TK01 Semi-naturlig eng, TK02 Semi-naturlig strandeng og TK03 Kystlynghei) og en TL01 ny eng med semi-naturlig preg. Spesiell, sterkt endret fastmark fordeles på tre prosesskategorier med til sammen 13 hovedtyper. Eksempler på hver av disse hovedtypene er TM03 Løs sterkt endret fastmark, som mangler preg av hevd, TN01 Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark, som er preget av hevd uten å være jordbruksmark, og TO01 Åker.