Hovedtypen omfatter spesiell, åpen flomfastmark i groper i dødisterreng der marka oversvømmes om vinteren og forblir vanndekt til langt utpå våren.
NA-TE04 omfatter lite endret, åpen flomfastmark som er betinget av et helt spesielt vannforstyrrelsesregime, som forekommer få steder i landet. Dette forstyrrelsesregimet, som blir beskrevet som LM-OV_A langvarig oversvømmelse, eventuelt også innfrysing i is, er knyttet til groper i løsmasser som i utgangspunktet er veldrenert, men som likevel i lange perioder ikke slipper vannet igjennom. Denne spesielle kombinasjonen av miljøforhold er kjent fra dødislandskap. Det mest typiske eksemplet finnes nord for Sandtjern på Gardermosletta (Akershus: Ullensaker). Her finnes tjukke, lettdrenerte, sand- og grusavsetninger med dødisgroper i rekke. Fra sein vår til langt utpå høsten er størstedelen av området tørrlagt og veldrenert – tilført nedbørvann siger ned gjennom grunnen og blir del av grunnvannet. Men etter at marka har frosset til, typisk i november–desember, slipper ikke vannet igjennom og gropene fylles langsomt med vann (og snø) som eventuelt fryser til is. Så lenge marka er frosset fortsetter vannstanden å stige til den eventuelt når terskelen og gjør at ytterligere tilført vann renner av som overflatevann. Marka forblir frossen til april–mai. Snøsmeltingen medfører store vanntilførsler til den fortsatt frosne marka. Groper som ikke allerede er fylt med vann, fylles da ytterligere opp. Først når marka tiner begynner vannstanden å synke, først sakte, deretter raskere, og i løpet av forsommeren tørker marka opp. De sand- og grusdominerte sedimentene tørker raskt opp, og i nedbørfattige somre kan marka blir utsatt for tørke. Til tross for at marka er vanndekt opp mot halve året, er det ingen tvil om at den langvarig oversvømte flommarka er et fastmarkssystem.
De spesielle miljøforholdene gir opphav til en artssammensetning som er så spesiell at betingelsene for egen hovedtype, NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark, er oppfylt (se \Inndeling\).
På marka i NA-TE04 finner vi oftest oftest eksponert sand, stedvis med tendens til akkumulering av jord. Årsaken til at marka ikke blir jorddekt, er sannsynligvis at vannet fører strø og døde planterester til bunnen av gropene.
NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark omfatter jorddekt fastmark preget av årviss vannforstyrrelse. Marka oversvømmes fra bakken fryser til på seinhøsten til den igjen blir frostfri og ikke lenger dekt av vann. Hovedtypen defineres av LM-OV Oversvømmelsesvarighet og karakteriseres av basisklassen LM-OV_A langvarig oversvømmelse, eventuelt også innfrysing i is.
Langvarig oversvømt flommark er kjent fra dødislandskap på Gardermosletta (Akersgus: Ullensaker), men kan nok finnes andre steder med tilsvarende miljøforhold.
NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark deles i to grunntyper på grunnlag av variasjon langs LM-TV Tørrleggingsvarighet. De to grunntypene, som betegnes nedre og øvre langvarig oversvømte flommarksbelte, har vanndekning som tilsvarerer henholdsvis nedre og midtre geolittoral (LM-TV_def) og øvre geolittoral (LM-TV_gh). I de langvarig oversvømte flommarkene på Gardermosletta danner de to grunntypene veldefinerte belter (Fines 2015). Arter som forekommer i begge beltene er sennegras Carex vesicaria, myrmaure Galium palustre, åkermynte Mentha arvensis, krypsoleie Ranunculus repens, brønnkarse Rorippa palustris og veikveronika Veronica scutellata. Nedre flommarksbelte kjennetegnes ved rikelig forekomst av den sjeldne arten bleikfiol Viola persicifolia, som vokser sammen med åkergråurt Gnaphalium uliginosum, trådsiv Juncus filiformis og pjusktjernmose Calliergon cordifolium. I øvre flommarksbelte finnes stedvis et lavvokst vierkratt dominert av svartvier Salix myrsinifolia.
LM-HH Høstingsintensitet kan brukes til å beskrive preg av utmarksbeite (LM-HH_a lav utnyttingsgrad). Flommarkene på Gardermosletta ble tidligere beitet og bærer fortsatt noe preg av det.
NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark kjennetegnes ved forskjellige flomregimer. Mens flomregimet i NA-TE03 er styrt av vannføringen i elver og/eller vannstanden i innsjøer, har NA-TE04 et årsperiodisk flomregime som medfører at marka er kontinuerlig vanndekt mens marka er frossen. NA-TE03 forekommer langs elver og innsjøer, NA-TE04 finnes i groper i dødislandskap.
NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark og NA-TE08 Flommarkseng NA-TE04 finnes i groper i sanddominert dødislandskap mens NA-TE08 forekommer langs elver og innsjøer. NA-TE04 mangler sluttet, engpreget vegetasjon og kjennetegnes av mer spredte planteindivider i eksponert sandsubstrat.
NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark og NA-TE09 Isinnfrysingsmark Begge hovedtypene forekommer i groper i terrenget, for eksempel dødisgroper. NA-TE04 finnes i groper som fylles med vann og forblir vannfylte gjennom vinteren og deler av våren. Frostprosesser spiller liten rolle i denne hovedtypen. NA-TE09 finnes i dødisgroper og karstgroper som periodevis kan ha stående vann i bunnen, men som først og fremst bærer preg av frostaktivitet (tuedannelse, forekomst av nakent substrat).
Det som i NiN 3 er skilt ut som hovedtypen NA-TE04 utgjorde grunntypen T18-6, \åpen flomfastmark på sand med klart erosjonspreg\, i hovedtypen T18 åpen flomfastmark, i NiN 2.
Fines (2015) beskriver artssammensetning og miljøforhold i de langvarig oversvømte flommarkene nord for Sand (Akershus: Ullensaker). Det er fortsatt ikke kjent hvorvidt tilsvarende miljøforhold også finnes andre steder, og i så fall hvilken artssammensetning de har. Det er ikke klart om det finnes overganger mot NA-TE03 Åpen flomfastmark.
Fines EY (2015) Vegetation-environment relationships of a kettle-hole floodplain at Øvre Romerike, SE Norway. Masteroppgave, Matematisk/naturvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo.
