Hovedtypegrupper i Natursystem
Typeinndelingen i Natursystem er basert på variasjon i artssammensetning, som i stor grad avhenger av miljøforholdene på stedet. Disse miljøforholdene beskrives med komplekse miljøvariabler, variabler som består av flere enkeltmiljøvariabler som samvarierer.
Det finnes utallige definisjoner av begrepet økosystem. Felles for alle disse er at de vektlegger samspillet mellom organismene i seg selv, hvordan organismene forholder seg til miljøet de lever i, samt prosessene som bestemmer dette. Økosystembegrepet er i utgangspunktet fleksibelt med hensyn på romlig skala, varighet i tid og grad av kompleksitet.
Eksempler på små typeenheter, det vil si enheter på fin romlig skala, som tilfredsstiller økosystemdefinisjonen er et lite hulrom i en eikestamme og et læger i skogbunnen. På grov romlig skala kan vi for eksempel nevne en åpen jordvannsmyr, en kalkfattig semi-naturlig eng og et område med lavrik furuskog. Eksempler på regional romlig skala er en stor innsjø og et stort havområde. Denne romlige fleksibiliteten innebærer at de fleste økosystemer i tillegg inneholder mindre deler, som i sin tur også tilfredsstiller økosystemdefinisjonen. Både hulrommet i eika, eiketreet som hulrommet er del av, samt lægeret på skogbunnen er eksempler på økosystemkomponenter innenfor et skogsmarksområde (som igjen kan ses på som et eget økosystem). Økosystembegrepet må derfor spesifiseres med hensyn på skala i rom og tid for at vi skal kunne systematisere naturvariasjonen. NiN bruker derfor det nært relaterte begrepet natursystem i stedet for økosystem når det er behov for å spesifisere at temaet er variasjon på lokal romlig skala (1–1 000 m) og som har varighet mer enn (75–)100(–200) år i landsystemer og (20–)25 år i vannsystemer.
Når vi snakker om Natursystem som typesystem er det egentlig snakk om to typesystemer, ett for bunn- og marksystemer og ett for vannmassesystemer. Det er fordi det er grunnleggende forskjeller mellom substrater (mark, bunn, snø og is) og de frie vannmassene. Økosystemer som er knyttet til substrater er spesielt stabile og forandrer seg vanligvis lite over tid sammenliknet med substratfrie systemer.
Hierarkiet i Natursystem
Hierarkiet for Natursystem har tre nivåer. Øverst finner vi hovedtypegrupper. De deles inn i hovedtyper, som igjen deles inn i grunntyper.
Hovedtypegruppeinndelingen deler naturen inn i få, grove enheter som folk flest vil kjenne igjen og oppfatte som grunnleggende forskjellige. Hovedtypegrupper, hovedtyper og grunntyper lages på grunnlag av kriterier som viser sammenhengen mellom den karakteriserende naturegenskapen, som på natursystem-nivået er artssammensetning, og karakteriserende kilde til variasjon som er miljøvariabler som kalkinnhold og fuktighet i bakken.
En type er definert av hvordan sammensetningen av arter forandrer seg når for eksempel bakken i en skog går fra tørt til fuktig. I blåbærskogen er det fuktig mens det i tyttebærskogen er tørrere. Fuktighet er i NiN-systemet definert som en miljøvariabel. Ulike miljøvariabler vil virke sammen og utgjør byggesteinene i NiN-systemet og er det som definerer hvilke typer vi har med å gjøre.
-
Natursystem-hierarkiet
Hierarkiet i Natursystem med hovedtypegrupper, hovedtyper og grunntyper. Inndelingen i grunntyper blir gjort på grunnlag av variasjon i artssammensetning som forklares med variasjon langs miljøvariabler. Eksempelet viser hvordan kombinasjoner av trinn langs miljøgradientene uttørkingsfare og kalkinnhold i skog utgjør ulike grunntyper.
