Marine vannmassesystemer

NA-S Marine vannmassesystemer omfatter alle økosystemene i vannmasser med saltinnhold større enn 0,5 ‰.

Norges havområder, inkludert fjordene, dekker ca. 2,4 millioner kvadratkilometer, det vil si ca. 86 % av det totale arealet under norsk suverenitet. Marine vannmassesystemer har sin største kjente dybde, 5 569 m, i Molloydypet langs Den midtatlantiske rygg vest for Svalbard. I størstedelen av de norske havområdene er dybden over 1 000 m.

NA-S Marine vannmassesystemer omfatter 11 hovedtyper fordelt på tre prosesskategorier. Én hovedtype. NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer, omfatter normal variasjon (som ikke er betinget av en strukturerende artsgruppe – undergruppe A). Alle marine vannmassesystemer over kompensasjonsdypet i åpent hav sør for den polare iskanten tilhører denne hovedtypen. Kategorien spesiell variasjon preget av miljøstress (undergruppe C) inneholder sju hovedtyper. Den klart mest utbredte av disse er NA-FC01 Afotiske havvannmassesystemer, som omfatter vannmasseøkosystemene i åpent hav under kompensasjonsdypet sør for den polare iskanten. De andre hovedtypene av miljøstressbetingete marine vannmassesystemer finnes i fjorder (NA-SC02 og NA-SC03), i poller og litoralbasseng (NA-SC05), på polar havis (NA-SC07), nær eller nord for iskanten (NA-FC06) eller har preg av oksygenmangel (NA-FC04). Den siste kategorien, sterkt endrede vannmassesystemer (undergruppe M), omfatter tre hovedtyper for menneskeskapte eller sterkt menneskepåvirkete vannmassesystemer.

NA-F Limniske vannmassesystemer og NA-S Marine vannmassesystemer Grensa mellom de to hovedtypegruppene av vannmassesystemer trekkes ved saltholdighet 0,5 ‰ (0,5 psu).

Hovedtypegruppa har samme avgrensning som hovedtypegruppe H Marine vannmasser i NiN 2.3.