Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer

NA-SC03

Hovedtype

NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer omfatter vannmassesystemer under kompensasjonsdypet, som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel og som minst en gang i året gjennomgår fullsirkulasjon.

NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmasser omfatter marine vannmassesystemer under kompensasjonsdypet, som dermed ikke har netto primærproduksjon. Den er begrenset til fjorder, det vil si basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel. De fleste fjorder tilføres betydelige mengder ferskvann fra elver som munner ut i fjorden. Elvevannet setter opp en strøm av ferskvannsinnblandet overflatevann ut fjorden, som møtes av en motstrøm i dypere vannlag. Det er dette dypere vannlaget som utgjør hovedtypen NA-SC03. Fjordvannmassene på dypt vann sirkulerer når det er sterk strøm over terskelen (innover fjorden), som leder til turbulent miksing av vann fra ulike dybder. Denne strømmen blir særlig sterk på steder med kraftige tidevannsstrømmer og når ferskvannstilførselen fra elver som munner ut i fjorden er stor og det er kraftig vind ut av fjorden. Tidevannsdrevet fullsirkulasjon forekommer derfor oftere i Midt- og Nord-Norge der tidevannsamplituden (forskjellen mellom laveste lavvann og høyeste høyvann) er stor. Der kan fullsirkulasjon i dype vannmasser også finne sted om vinteren når ferskvannstilførselen er liten. De aller sterkeste tidevannsstrømmene, som for eksempel Saltstraumen (Bodø, Nordland) fører til fullsirkulasjon i fjordvannmassene innenfor terskelen hvert døgn. På Vestlandet, og i enda større grad på Sør- og Østlandet, der tidevannsforskjellen er mindre enn lengre nord og ferskvannstilsiget mer kontinuerlig gjennom året, er fullsirkulasjon av dype vannmasser mindre hyppig. På Østlandet kan islegging forsterke lagdelingen av vannmassene fordi mangel på vind reduserer strømmene. Fullsirkulasjon har stor betydning for vannmasse-økosystemene på dypt vann i fjordene. Tilførsel av friskt havvann fra utenfor terskelen sørger for "påfyll" av organismer, næringsstoffer og, ikke minst, oksygenrikt vann til fjordvannmasseøkosystemet. Hyppig fullsirkulasjon resulterer derfor i en artssammensetning som er mer lik den man finner i havet utenfor terskelen, og gir grunnlag for et mer produktivt økosystem.

NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer er en miljøstressbetinget hovedtype av marine vannmassesystemer. Den omfatter det afotiske beltet i fjorder, det vil si at både LM-DL Dybderelatert lyssvekking (basistrinn LM-DL_y) og LM-TH Terskelhøyde (basistrinn LM-TH_a dyp terskel) er definerende LKM for hovedtypen. Terskelen må skille fjorden klart fra havet utenfor. Terskelkravet ekskluderer vannmassesystemer som er avsnørt fra fjorden av en terskel i eller over fjærebeltet fra NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer. Organismene som skal leve i NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer må takle miljøstress i form av fravær av primærproduksjon, noe som gjør dem avhengig av organisk materiale som passivt synker mot dypet fra øvre vannlag, som hentes i det eufotiske beltet eller som tilføres når vannmassene sirkulerer.

Denne hovedtypen omfatter vannmassesystemene i det afotiske beltet, det vil si under kompensasjonsdypet (mellom 20 og 100 meters dyp), i de fleste dype fjorder på fastlandet og på Svalbard. Så godt som alle vannmasseøkosystemer på dypt fjordvann nord for Stad tilhører denne hovedtypen.

NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmasser inneholder bare én grunntype.

NA-SC01 Afotiske havvannmassesystemer og NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer: Ved innløpet til fjorder med terskel under kompensasjonsdypet møtes disse hovedtypene ved den ytterste terskelen som avgrenser fjorden fra havet utenfor.NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer og NA-SC03 Afotiske fjordvannmassesystemer: Disse hovedtypene møtes ved kompensasjonsdypet, og skilles på grunnlag av om lysinnstrålingen er tilstrekkelig for netto positiv fotosyntese.NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmasser og NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel: NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmasser skilles fra NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel ved at periodisk oksygenmangel, det vil si episoder med oksygenfrie forhold, inntreffer sjeldnere enn hvert 6. år (LM-OM Oksygenmangel, basistrinn OM_0a), mens sistnevnte har periodisk eller permanent oksygenfrie forhold (LM-OM_by).