NA-SC07 Marine vannmassesystemer på polar havis omfatter økosystemene i små vannforekomster på oversiden av polar havis. Slike vannansamlinger oppstår oftest ved at tyngden av snølaget over isen presser isoverflaten ned under havnivået slik at isen oversvømmes. De kan også oppstå ved at isen sprekker opp og seinere fryser til igjen. Vannansamlingene er ofte kortvarige og artssammensetningen består av arter som mer eller mindre tilfeldig har strandet der, fra havvannet eller via luft.
Den arktiske haviskappen ("polar havis") har størst utbredelse i mars. I september dekker havisen ca. 30 % av maksimalutbredelsen (om lag 5 mill km2). De siste 30 årene har havisens utstrekning, målt på ettersommeren, krympet med ca. 1 % per år. Hovedtypen omfatter vannmasseøkosystemer i forsenkninger på flerårig polar havis. Det er uklart hvor vanlig mye havisbunn som har en levetid som overskrider denne grenseverdien. Artssammensetningen i denne vannmasse-hovedtypen består av arter som mer eller mindre tilfeldig har strandet der, fra havvannet eller via luft.
NA-MC07 Marine vannmassesystemer på polar havis er en miljøstressbetinget hovedtype som er definert av plasseringen på polar havis-overside (LM-IS_A). For å erkjennes som en hovedtypeforekomst, må et vannmassesystem dessuten ha en viss varighet (se "utbredelse og forekomst").
Hovedtypens utbredelse er begrenset til den polare havisens utbredelse. Pytter som forsvinner i løpet av våren og sommeren forekommer i hele det området i nord som islegges om vinteren og på isen i islagte fjorder og andre kystnære områder. Men fordi natursystem-inndelingen adresser grunnleggende naturegenskaper som er stabile i et mangeårsperspektiv (20–25 år i bunn- og vannmassesystemer), skal ikke slike temporære habitater tilordnes hovedtypen. Hovedtypen forekommer sannsynligvis spredt der det finnes flerårig polar havis, men omfanget av havis-dammer med levetid som overskrider denne grenseverdien, er uklart.
NA-SC07 Marine vannmassesystemer på polar havis er delt inn i to grunntyper på grunnlag av variasjon i én miljøvariabel:LM-SA Marin salinitet (bLKM): Miljøvariabel som bidrar til betydelig variasjon i artssammensetningen innenfor hovedtypen. Den er delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: ultrabrakt til klart brakt (LM-SA_bcd) og brakt til normalsalt (LM-SA_efgh). Hovedtypen kjennetegnes av stor variasjon i salinitet, fra pytter og dammer som inneholder nesten normalsalt havvann, til smeltevannsdammer for snø, som nesten ikke blandes med sjøvann. Denne variasjonen fanges opp av LM-SA Marin salinitet.
Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.
Denne hovedtypen er ny i NiN versjon 3.
Vannmassesystemene i mer eller mindre kortvarige ansamlinger av saltvann på havisen er dårlig kjent. Undersøkelser indikerer imidlertid at det kan finnes forskjeller i artssammensetning mellom steder med ulik opprinnelse og varighet, men at også tilfeldigheter i rekruttering av arter er viktig. Flere undersøkelser må til for å konkludere med hensyn til hvilke LKM som er viktige for artssammensetningen og revisjon av grunntypeinndelingen.