Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten

NA-SC06

Hovedtype

NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten omfatter marine vannmassesystemer som har tydelig preg av nærhet til iskanten eller som tidvis eller permanent ligger under iskanten.

NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten omfatter vannmassesystemer i arktisk vann som er sterkt preget av nærhet til iskanten eller den polare havisen. Iskanten er egentlig ingen grense, men en brei overgangssone mellom islagt og isfritt hav. Den flytter seg mye gjennom året – den polare havisen har størst utstrekning i april og minst i september. Når iskantsonen trekker seg mot nord utover sommeren, følger vannmassesystemer med egenskaper som kjennetegner NA-SC05 etter, mens det motsatte skjer når havisen legger seg på nytt utover høsten og vinteren. Hovedtypens sørgrense endrer seg altså gjennom året. Vannmassesystemene i hovedtypen NA-SC06 har flere unike egenskaper på grunn av de spesielle livsbetingelsene nær iskanten og under varig havis. Undersiden av den polare iskappen, særlig nær iskanten, huser er et unikt økosystem – NiN-hovedtypen NA-MC10 Havis-underside. Nøkkelartene, både i dette "omvendte" bunnsystemet og i det tilstøtende vanmassesystemet NA-SC06, er de såkalte "is-algene", det vil si fotosyntetiserende alger fra flere ulike grupper, blant annet grønnalger og kiselalger (okeralger). I motsetning til de fleste planter opprettholder isalgene høy produksjon mer eller mindre upåvirket av at vannet er kaldt og lysinnstrålingen gjennom den snødekte iskappen sterkt redusert. I vårløsningen kan isalger dele seg hver andre dag og danne tette bestander på undersiden av isen. Algene står for over halvparten av produksjonen av organisk materiale i det arktiske vannmasseøkosystemet, og opprettholder et stort næringsnett der. De viktigste organismegruppene i dette økosystemet er, foruten algene, bakterier, virus, små krepsdyr (amfipoder og copepoder) og "ormer" av mange ulike slag. Krepsdyrene spiser isalgene, og er selv hovednæring for polartorsken som igjen blir spist av sel, sjøfugl, hval og andre arter. Det organiske materialet som blir produsert i det eufotiske beltet transporteres ned i de afotiske havvannmassene ved at dødt organisk materiale synker eller ved å bli fysisk hentet av døgnvandrende dyreplankton som frakter det ned i dypet. Lysmengden som slipper gjennom den snødekte, permanente polare havisen, er så begrenset at kompensasjonsdypet blir liggende på grunt vann. Det er derfor ikke noe funksjonelt skille mellom eufotiske og afotiske vannmasser nær og nord for iskanten.

Hovedtypen NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten er en miljøstressbetinget hovedtype som defineres av den regionale miljøfaktoren RM-PI Plassering relativt til den polare iskanten, basisklassene RM-PI_A iskantkontaktsonen og RM-PI_B under polar havis.

Hovedtypens utbredelse er begrenset til områder nord i Barentshavet og i Polhavet som er dekket av, eller preget av nærhet til polar havis.

NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten er delt inn i to grunntyper på grunnlag av variasjon i én miljøvariabel:LM-PI Plassering relativt til den polare iskanten (bLKM): Miljøvariabel som bidrar til betydelig variasjon i artssammensetningen innenfor hovedtypen. Den er delt inn i to hovedtypetilpassede klasser: iskantkontaktsonen (LM-PI_A) og under polar havis (LM-PI_B).

NA-SC01 Afotiske havvannmassesystemer og NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten: Disse hovedtypene møtes og går over i hverandre litt sør for den polare havisens sørgrense. Afotiske vannmassesystemer skal tilordnes NA-SC06 fra det punktet der forskjellen i artssammensetning fra artssammensetningen på ellers sammenliknbare steder ved iskanten er betydelig.NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten og NA-SC07 Marine vannmassesystemer på polar havis: NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten skilles fra NA-SC07 Marine vannmassesystemer på polar havis ved plassering på den polare havisen, gitt av LM-IS Havis-side. NA-SC07 skiller seg fra alle andre marine vannmassesystemer ved å være plassert på oversiden av den polare havis-kappen (LM-IS_A).