Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning

NA-SM03

Hovedtype

NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter vannmassesystemer som vesentlig endret på grunn av kronisk kjemisk, eventuelt fysikalsk påvirkning (for eksempel temperaturendringer).

NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter vannmasser i fjorder, poller og littoralbasseng som er sterkt endret på grunn av kjemisk, eventuelt fysikalsk menneskepåvirkning. Eksempler på kjemiske påvirkninger som kan resultere i denne hovedtypen er utslipp eller deponering av kjemisk avfall, dumping av forurensete overskuddsmasser fra gruvedrift, avrenning fra bebyggelse og jordbruk og forurensning fra akvakulturanlegg som er plassert på steder med utilstrekkelig vannbevegelse. Kjemisk påvirkning vil i noen tilfeller følges av fysikalsk påvirkning, f.eks. endring av temperaturen i vannmassene og/eller gassovermetning. Dette er særlig relevant for utslipp av vann fra kraftverk og kjølevann fra industri. Mange kjemiske stoffer er akutt giftige og/eller gjør områder uegnet som leveområder for planter og dyr. Nær utslippskilden fører kronisk kjemisk, eventuelt også fysikalsk påvirkning oftest til artsuttynning. For å tilordnes hovedtypen må den kjemiske påvirkningen ha redusert artsmangfoldet og endret artssammensetningen vesentlig sammenliknet med et tilsvarende miljø uten denne påvirkningen. Dersom påvirkningen opphører, kan sterkt endrete marine vannmassesystemer gjennomgå rask suksesjon mot en artssammensetning typisk for sammenlignbare, lite endrete vannmassesystemer. Sterkt endrete marine vannmassesystemer bunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning skal tilordnes NA-SM03 inntil det er eventuelt er etablert et økosystem med artssammensetning og dynamikk som ikke skiller seg fra det vi finner på sammenliknbar, lite endret bunn. Artssammensetningen innenfor hovedtypen avhenger av type og omfang av den kjemiske, eventuelt også fysikalske påvirkningen.

NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter vannmasser, først og fremst i fjorder, som blir så sterkt påvirket av forurensning at den må karakteriseres som sterkt endret. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt "prosessunderkategori-kriterium" som sier at sterkt endrete vannmassesystemer som er betinget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning skal utgjøre en egen hovedtype.

Hovedtypen forekommer bare flekkvis nær steder der spesifikke aktiviteter finner sted. I tidligere tider, da det ikke fantes miljøkrav eller miljøkravene var vesentlig lavere, var dette en vanlig naturtype ved industristeder langs kysten. Nå er den sjelden.

NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning inneholder bare én grunntype.

NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel og NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning: Begge hovedtypene kan periodisk eller permanent ha lave oksygenkonsentrasjoner i vannet, det vil si det går mer enn 6 år mellom hver gang det oksygenfrie bunnvannet skiftes ut (LM-OM Oksygenmangel, basistrinn OM_by). Terskelfjorder og pollsystemer med lite vannbevegelse og liten utveksling med frie vannmasser utenfor terskelen kan være naturlig oksygenfrie, men også menneskepåvirkning i form av utslipp eller avrenning fra land kan bidra til å skyve bunnvannet over grensa for periodisk eller permanent oksygenmangel. Dersom en slik årsak til oksygenmangel kan påvises, tilhører vannmassesystemet NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning. LM-MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning av vann-natur (LM-MK_D organisk belastning eller LM-MK_E næringsstoffoverbelastning) kan i så fall benyttes til å karakterisere vannmassesystemet nærmere.