Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel

NA-SC04

Hovedtype

NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel omfatter vannmassesystemer i fjorder og poller med permanent stagnerende bunnvann og oksygenmangel.

NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel omfatter vannmassesystemer i fjorder og poller der naturgitt mangel på vannsirkulasjon fører til stagnerende bunnvann og periodevis eller permanent anoksiske (oksygenfrie) forhold. Ingen høyere organismer (planter eller dyr) kan leve i permanent anoksiske systemer. Anoksiske vannmassesystemer er derfor svært artsfattige eller mer eller mindre uten liv, mens de tilstøtende bunnsystemene domineres av mikroorganismer som kan bryte ned organisk materiale uten tilgang til oksygen. Bakterieslekta Beggiatoa kan danne karakteristiske, hvitaktige kolonier i overgangen mellom oksygenfrie vannmasser og bunn. Vannmassesystemer som er oksygenfrie på grunn av høy organisk belastning, for eksempel kloakkutslipp, skal ikke tilordnes denne hovedtypen.

Hovedtypen NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel er en miljøstressbetinget hovedtype som defineres av at vannet er periodisk eller permanent oksygenfritt. Den er betinget av LM-OM Oksygenmangel, basistrinnene LM-OM_by.

Hovedtypen finnes først og fremst i avsnørte fjorder med svake strømmer, og er vanligst på Sør- og Østlandet der liten tidevannsforskjell gjør at fullsirkulasjon forekommer sjeldnere enn lengre nord langs kysten. Den forekommer imidlertid spredt langs hele kysten, og finnes også spredt utenfor fjordtersklene. Sannsynligheten for å finne anoksiske vannmassesystemer øker med økende planteplanktonproduksjon, redusert tidevannsforskjell, økende ferskvannstilførsel og redusert eksponering for sterke strømmer.

NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel er delt inn i 2 grunntyper på grunnlag av variasjon i én miljøvariabel:LM-OM Oksygenmangel (dLKM og bLKM): Denne miljøgradienten, som også er dLKM for hovedtypen) er delt i to hovedtypetilpassede trinn: periodisk oksygenfritt (LM-OM_b) og oksygenfritt (LM-OM_y). De to hovedtypetilpassete trinnene beskriver vannmassesystemer med periodisk oksygenmangel (LM-OM_b), som forutsetter at bunnvannet er oksygenfritt minst hvert 6. år, og oksygenfritt (anoksisk) (LM-OM_y) bunnvann, som har kontakt med vann med mer enn 2 mg O2/l sjeldnere enn hvert 6. år. Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel kjennetegnes ved lavt artsmangfold. Pelagiske arter, som for eksempel fisk, mangler. Enkelte hoppekreps, krill og reker kan tilbringe perioder i vannmasser med lave oksygenkonsentrasjoner, men kan i det lange løp ikke overleve på steder med permanent oksygenmangel.

NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmasser og NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel: NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmasser skilles fra NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel ved at periodisk oksygenmangel, det vil si episoder med oksygenfrie forhold, inntreffer sjeldnere enn hvert 6. år (LM-OM Oksygenmangel, basistrinn OM_0a), mens sistnevnte har periodisk eller permanent oksygenfrie forhold (LM-OM_by). NA-SC04 Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel og NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning: Begge hovedtypene kan periodisk eller permanent ha lave oksygenkonsentrasjoner i vannet, det vil si det går mer enn 6 år mellom hver gang det oksygenfrie bunnvannet skiftes ut (LM-OM Oksygenmangel, basistrinn OM_by). Terskelfjorder og pollsystemer med lite vannbevegelse og liten utveksling med frie vannmasser utenfor terskelen kan være naturlig oksygenfrie, men også menneskepåvirkning i form av utslipp eller avrenning fra land kan bidra til å skyve bunnvannet over grensa for periodisk eller permanent oksygenmangel. Dersom en slik årsak til oksygenmangel kan påvises, tilhører vannmassesystemet NA-SM03 Marine vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning. LM-MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning av vann-natur (LM-MK_D organisk belastning eller LM-MK_E næringsstoffoverbelastning) kan i så fall benyttes til å karakterisere vannmassesystemet nærmere.