Eufotiske havvannmassesystemer sør for iskanten

NA-SA01

Hovedtype

NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer omfatter alle marine vannmassesystemer over kompensasjonsdypet og som ikke er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel. Hovedtypens nordgrense trekkes der innflytelsen fra polar havis begynner å sette et tydelig preg på artssammensetningen.

NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer omfatter marine vannmassesystemer over kompensasjonsdypet, og som dermed har primærproduksjon. Hovedtypen er geografisk avgrenset til områdene sør for den såkalte iskanten i Barentshavet, sør for grensa for polar havis. Hovedtypen strekker seg ned til kompensasjonsdypet, det vil si så langt ned i dypet det er stor nok solinnstråling til at det opprettholdes en positiv netto fotosyntese og produksjon av biomasse. I vannmassene endrer kompensasjonsdypet seg gjennom året, men stort sett ligger det mellom 20 og 100 muh. Hovedtypens nedre grense er dynamisk. Det er i denne hovedtypen at planteplanktonproduksjonen, som er grunnlaget for det aller meste av livet i havet, finner sted. Om våren finner det sted en karakteristisk algeoppblomstring når vertikalutstrekningen av det øvre sirkulerende vannlaget er mindre enn den såkalte Sverdrups kritiske dybde (Rey 2004), der algenes netto produksjon og respirasjon balanserer hverandre. Da domineres planteplanktonsamfunnene av kiselalger. Små flagellater når maksimal mengde om sommeren, mens dinoflagellater får en topp om høsten. Planktonsamfunnene er imidlertid dynamiske, med stor variasjon i artssammensetning og mengde fra år til år.Dyreplankton spiser planteplankton og er bindeleddet mellom primærproduksjonen og dyr høyere opp i næringskjeden. De økologisk viktigste dyreplanktonartene er krepsdyr i tre ulike ordener: hoppekreps (Copepoda), krill (Euphausiacea) og tanglopper (Amphipoda). Nøkkelarten i dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet og det sørlige Barentshav er hoppekrepsen raudåte Calanus finmarchicus, mens de litt større artene ishavsåte Calanus glacialis og feitåte Calanus hyperboreus deler denne rollen med raudåta i havområdene lengst nord.

NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer er eneste normale hovedtype i hovedtypegruppe NA-S Marine vannmassesystemer.

Denne hovedtypen omfatter vannmassesystemene i det eufotiske beltet, det vil si ned til kompensasjonsdypet (mellom 20 og 100 meters dyp), i alle havområder som hører Norge til og som ligger sør for iskanten og utenfor fjordenes ytterste terskler.

Hovedtypen er delt inn i 2 grunntyper på grunnlag av variasjon i én regional miljøvariabel:RM-MS Marine bioklimatiske soner: Denne regionale miljøvariabelen er delt inn i to hovedtypetilpassete trinn i denne hovedtypen: Nordsjøen og Skagerrak (RM-MS_a) og Norskehavet sør til Grønlandshavet øst, Barentshavet nord og Polhavet (RM-MS_bcde). Variabelen identifiserer en sørlig grunntype med stort innslag av varmekjære arter i Skagerrak og Nordsjøen der vannet ofte er litt varmere, i hvert fall om sommeren, og litt mindre salt enn i det åpne, dype Norskehavet.

NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer og NA-SC01 Afotiske havvannmassesystemer: Disse hovedtypene møtes ved kompensasjonsdypet, og skilles på grunnlag av om lysinnstrålingen er tilstrekkelig for netto positiv fotosyntese.NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer og NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer: Disse hovedtypene møtes ved den ytterste terskelen som avgrenser fjorder.NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer og NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten: Disse hovedtypene møtes og går over i hverandre litt sør for den polare havisens sørgrense. Eufotiske vannmassesystemer skal tilordnes NA-SC06 fra det punktet der forskjellen i artssammensetning fra artssammensetningen på ellers sammenliknbare steder ved iskanten er betydelig.