Afotiske havvannmassesystemer

NA-SC01

Hovedtype

NA-SC01 Afotiske havvannmasser omfatter vannmassesystemer under kompensasjonsdypet og som ikke er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel.

NA-SC01 Afotisk havvannmasser omfatter marine vannmassesystemer under kompensasjonsdypet, som dermed ikke har netto primærproduksjon. Hovedtypen er geografisk avgrenset til områdene sør for den såkalte iskanten, det vil si sør for grensa for polar havis, og utenfor fjordenes ytterste terskel. Hovedtypen strekker seg fra kompensasjonsdypet, det vil si der solinnstrålingen ikke lengre er stor nok til at det opprettholdes en positiv netto fotosyntese og produksjon av biomasse, ned til de største havdyp (i norske farvann under 5 500 muh.). Kompensasjonsdypet endrer seg gjennom et år, mest i nord der daglengden varierer mest gjennom året. Afotiske vannmassesystemer tilføres næring på to ulike måter. Dødt organisk materiale som er produsert i den eufotiske sonen synker hele tiden mot bunnen ved passiv transport. Dessuten henter dyreplankton aktivt næring i det eufotiske beltet ved vertikale døgnvandringer. Dyreplankton spiser planktonalger om natten i det eufotiske beltet og tar energien med seg ned i det afotiske beltet der de oppholder seg om dagen. Artstilfanget avtar mot dybden, der næringstilgangen er mindre og miljøforholdene mer ekstreme, med hensyn både til temperatur og trykk.

NA-SC01 Afotiske vannmassesystemer er en miljøstressbetinget hovedtype av marine vannmassesystemer. Den omfatter det afotiske beltet, det vil si at LM-DL Dybderelatert lyssvekking er definerende LKM med krav til basistrinn LM-DK_y. Organismene som skal leve der må takle miljøstress i form av fravær av primærproduksjon, som gjør dem avhengig av organisk materiale som hentes eller som passivt synker mot dypet fra øvre vannlag.

Denne hovedtypen omfatter vann massesystemene i det afotiske beltet, det vil si under kompensasjonsdypet (mellom 20 og 100 meters dyp), i alle havområder som hører Norge til og som ligger sør for iskanten og utenfor fjordenes ytterste terskler.

NA-SC01 Afotiske havvannmasser er delt inn i to grunntyper på grunnlag av variasjon i én miljøvariabel:LM-HV Havvannmasser (bLKM): Denne miljøvariabelen er delt inn i to hovedtypetilpassede klasser: kystvann, atlantisk og arktisk vann (LM-HV_ABE) og intermediært og dyphavsvann (LM-HV_CD). Denne miljøvariabelen åpner for å skille vannmasseøkosystemene i de varmere, øvre vannmassene fra økosystemene i det kalde dyphavet.

Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.

NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer og NA-SC01 Afotiske havvannmassesystemer: Disse hovedtypene møtes ved kompensasjonsdypet, og skilles på grunnlag av om lysinnstrålingen er tilstrekkelig for netto positiv fotosyntese.NA-SC01 Afotiske havvannmassesystemer og NA-SC03 Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer: Ved innløpet til fjorder med terskel under kompensasjonsdypet møtes disse hovedtypene ved den ytterste terskelen som avgrenser fjorden fra havet utenfor.NA-SC01 Afotiske havvannmassesystemer og NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten: Disse hovedtypene møtes og går over i hverandre litt sør for den polare havisens sørgrense. Afotiske vannmassesystemer skal tilordnes NA-SC06 fra det punktet der forskjellen i artssammensetning fra artssammensetningen på ellers sammenliknbare steder ved iskanten er betydelig.

Hovedtypen er ny i NiN versjon 3, men variasjonen som omfattes av den inngikk i hovedtypen H1 Havvannmasser i NiN versjon 2.3.

Kunnskapen om systematisk variasjon i artssammensetning i de store havvannmassene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i rom og tid er mangelfull. Det foreligger imidlertid store mengder observasjonsdata, samlet over lang tid. Disse bør sammenstilles til et artsdatasett som kan analyseres med sikte på vurdering av gradientlengde for potensielt viktige miljøvariabler og testing av grunntypeinndelingen.