NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer omfatter marine vannmassesystemer over kompensasjonsdypet og som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel.
NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer omfatter marine vannmassesystemer over kompensasjonsdypet, det vil si så langt ned i dypet det er stor nok solinnstråling til at det opprettholdes en positiv netto fotosyntese og produksjon av biomasse. Kompensasjonsdypet fluktuerer gjennom året, men ligger stort sett mellom 20 og 100 muh. Planteplanktonproduksjonen, som er grunnlaget for mye av dyrelivet i fjorden, finner sted i denne hovedtypen. En fjord er et basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel. Eventuelle avsnørte poller eller littoralbasseng, som er skilt fra fjorden av en terskel i eller over fjærebeltet, inngår ikke i NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer. De fleste fjorder tilføres betydelige mengder ferskvann fra elver som munner ut i fjorden. Avrenningen fra land tilfører i perioder ekstra næring og suspendert materiale og bidrar til sesongrelatert variasjon i turbiditet, lystilgang og primærproduksjon i fjordvannmassene. Elvevannet setter opp en strøm ut fjorden, av vann som innerst i fjorden kan ha lav saltholdighet, men som blir saltere utover i fjorden etter hvert som elvevannet blandes med saltere vann.
NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer er en miljøstressbetinget hovedtype av marine vannmassesystemer. Den omfatter det eufotiske beltet i fjorder, det vil si at både LM-DL Dybderelatert lyssvekking og LM-TH Terskelhøyde er definerende LKM for hovedtypen. For LM-DL er kravet basistrinn LM-DL_e eller lavere, for LM-TH er kravet at LM-TH_a, det vil si at terskelen er tydelig skilt fra havet utenfor. Terskelkravet ekskluderer vannmassesystemer som er avsnørt fra fjorden av en terskel i eller over fjærebeltet fra NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer.
Denne hovedtypen omfatter vannmassesystemene i det eufotiske beltet, det vil si ned til kompensasjonsdypet (mellom 20 og 100 meters dyp), i alle fjorder på fastlandet og på Svalbard.
NA-SC02 Eufotiske fjordvannmasser er delt inn i 5 grunntyper på grunnlag av variasjon i tre miljøvariabler:RM-FF Ferskvannsinnflytelse på fjordvann (vLKM): Denne regionale miljøvariabelen er delt inn i tre hovedtypetilpassede trinn i denne hovedtypen: lite ferskvannspåvirket ytre fjord (LM-FF_a), moderat ferskvannspåvirket midtre fjord (LM-FF_b) og klart til sterkt ferskvannspåvirket indre fjord (LM-FF_cd). RM-FF Ferskvannsinnflytelse på fjordvann er en kompleks miljøvariabel som ikke bare omfatter variasjon i salinitet og ferskvannsinnflytelse, men også vannets innhold av humusstoffer og annet suspendert materiale, samt eksponeringsgraden. Fjorder kan inneholde hele gradienten eller mangle det laveste eller høyeste trinnet.LM-HU Humusinnhold (bLKM): Miljøvariabel som bidrar til betydelig variasjon i artssammensetningen innenfor hovedtypen. Den er delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: klar til litt humøs (LM-HU_0ab) og humøs til svært humøs (LM-HU_cy). Denne variabelen åpner for å identifisere vannmassesystemer i indre fjord med så stor tilførsel av humusstoffer og annet organisk materiale fra land at det klart preger artssammensetningen. Slike fjordvannmasser skal tilordnes grunntypen SC02-04 Klart til sterkt ferskvannspåvirkede og humøse eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord.LM-TU Turbiditet (bLKM): Miljøvariabel som også bidrar til betydelig variasjon i artssammensetningen innenfor hovedtypen. Den er også delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: klar til klart turbid (LM-TU_0ab) og turbid til svært turbid (LM-TU_cy). Denne variabelen åpner for å identifisere vannmassesystemer i indre fjord med så stor tilførsel av breslam og suspenderte leir- og siltsedimenter at det klart preger artssammensetningen. Slike fjordvannmasser skal tilordnes grunntypen SC02-05 Klart til sterkt ferskvannspåvirkede og turbide eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord.
Observerbar variasjon innenfor hovedtypens fem grunntyper kan beskrives ved hjelp av to regionale miljøgradienter:RM-MS Marine bioklimatiske soner åpner for å beskrive variasjon i NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer langs en gradient fra sør til nord, det vil si med avtakende temperatur og kortere vekstsesong, men økende daglengde i vekstsesongen. RM-BA Baltisk påvirkning åpner for å beskrive variasjon i artssammensetning i den sørlige grunntypen (SA01-01 Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak) langs en gradient fra nordre deler av Nordsjøen (RM-BA_a) til grensa mot Sverige (RM-BA_d). Langs denne gradienten øker gradvis innflytelsen fra strømmen av brakkvann fra Østersjøen, som fører vann med lavere saltinnhold, men gjennomgående høyere temperatur enn i vannet som strømmer inn i Nordsjøen og Skagerrak fra Atlanterhavet.
NA-SA01 Eufotiske havvannmassesystemer og NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer: Disse hovedtypene møtes ved den ytterste terskelen som avgrenser fjorder.NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer og NA-SC03 Afotiske fjordvannmassesystemer: Disse hovedtypene møtes ved kompensasjonsdypet, og skilles på grunnlag av om lysinnstrålingen er tilstrekkelig for netto positiv fotosyntese.NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer og NA-SC05 Marine vannmassesystemer i poller og littoralbasseng: Skillet mellom NA-SC02 Eufotiske fjordvannmassesystemer og NA-SC05 Marine vannmassesystemer i poller og littoralbasseng trekkes ved terskelen i fjærebeltet eller høyere, som skiller pollen eller litoralbassenget fra fjorden utenfor.
Denne hovedtypen er ny i NiN versjon 3, men svarer til grunntypen H2-1 i hovedtypen H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster i NiN 2.3.
Kunnskapen om systematisk variasjon i artssammensetning i norske fjordvannmassesystemer i rom og tid er mangelfull. Det foreligger imidlertid observasjonsdata, samlet over lang tid. Disse bør sammenstilles til et artsdatasett som kan analyseres med sikte på vurdering av gradientlengde for potensielt viktige miljøvariabler og testing av grunntypeinndelingen.