Lite endret
Klart endret
NA-M Marine bunnsystemer omfatter alle økosystemer på bunnen i salt- og brakkvannsforekomsterinnsjøer, dvs. havet, fjorder, poller, litoralbasseng og kunstige saltvannsbasseng, og som som ligger under medianvannstadsnivået. Dette er alle arealer som er vanndekt mer enn 50 % av tiden med vannmasser som har større saltholdighet enn 0,5 ‰.
Hovedtypegruppa er alltid koblet til NA-S Marine vannmassesystemer. Den grenser til NA-O Elvebunnsystemer ved elvenes utløpsos i fjorder og hav og til NA-T Fastmarkssystemer langs hele kysten, ved overgangen mellom vannstrand og landstrand.
NA-L Innsjøbunnsystemer omfatter alt areal på bunnen av salt- og brakkvannsforekomster, dvs. arealer som er vanndekt mer enn 50 % av tiden av vannmasser med større saltholdighet enn 0,5 ‰ salt.
Norges havområder, inkludert fjordene, dekker ca. 2,4 millioner kvadratkilometer, det vil si ca. 86 % av det totale arealet under norsk suverenitet.
NA-M Innsjøbunnsystemer omfatter 23 hovedtyper fordelt på seks prosesskategorier. Seks av hovedtypene omfatter normal variasjon som ikke er betinget av en strukturerende artsgruppe (undergruppe A). Dette er NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn, NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn, NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn, NA-MA04 Fjærebelte-sedimentbunn, NA-MA05 Eufotisk saltvanns-sedimentbunn og NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn. Tre hovedtyper omfatter normal variasjon som er betinget av en strukturerende artsgruppe (undergruppe B). Dette er NA-MB01 Marin helofyttsump, NA-MB02 Saltvanns-undervannseng og NA-MB03 Korallrev. Kategorien spesiell variasjon preget av miljøstress som ikke er betinget av den strukturerende artsgruppe (undergruppe C) omfatter 10 hovedtyper. Eksempler på hovedtyper i denne prosesskategorien er NA-MC03 Litoralbassengbunn, NA-MC04 Brakkvanns-sedimentbunn og NA-MC08 Marint bunnsystem preget av oksygenmangel. Prosesskategorien F (spesiell variasjon preget av miljøstress som er betinget av en strukturerende artsgruppe) omfatter én hovedtype, NA-MF01 Brakkvanns-undervannseng. Spesiell, klart endret innsjøbunn omfatter NA-MJ01 Taretrålingsbunn i prosesskategori J (hevdpreget system uten jordbruksproduksjon som hovedformål). Hovedtypegruppa inneholder to hovedtyper av sterkt endret mark i prosesskategori M (uten preg av hevd).
NA-L Innsjøbunnsystemer og NA-M Marine bunnsystemer Grensa mellom NA-L Innsjøbunnsstemer (og NA-O Elvebunnsystemer) og marine bunnsystemer trekkes ved median salinitet i de tilstøtende vannmassene på 0,5 ‰. NA-L har lavere, NA-M har høyere salinitet enn denne grenseverdien, som skiller mellom ferskvann på den ene siden og brakk- og saltvann på den andre siden..
NA-T Fastmarkssystemer og NA-M Marine bunnsystemer Hovedregelen for å skille disse to hovedtypegruppene er at grenselinja går midt i fjærebeltet (tidevannsbeltet), det vil si der bunnen/marka er vanndekket 50 % av tida. Denne praktiske regelen gjelder imidlertid bare på beskyttete steder med liten bølgepåvirkning. Jo sterkere bølgepåvirkning, desto lengre opp i fjærebeltet går grensa mellom dominans av arter tilpasset et liv i saltvann og dominans av arter tilpasset liv på land, som er den økologiske grensa mellom hovedtypegruppene. På sterkt eksponerte klippestrender i havgapet kan den øvre grensa for rur, strandsnegl og tang, som markerer skiftet mellom saltvannsarter og landarter, gå helt øverst i fjærebeltet, det vil si ved normalt flomål (middel spring høyvann).
Hovedtypegruppa har samme avgrensning som hovedtypegruppe M Saltvannsbunnsystemer i NiN 2.3.