NA-MB03 Korallrev omfatter områder med fastbunn av revdannende steinkorallers kalkskjelett.
-
Mareano/Havforskningsinstituttet CC BY-SA 4.0Blanding av levende øyekorall Desmophyllum pertusum, dødt korallskjelett og svampen Mycale lingua på et korallrev. Tislerrev, Hvaler Nasjonalpark, Ytre Oslofjorden.
-
MAREANO / Havforskningsinstituttet CC BY 4.0Korallrev bygget opp av kalkskjelettet til øyekorallen Desmophyllum pertusum. Malangsgrunnen utenfor Troms.
NA-MB03 Korallrev er et økosystem som er bygd opp av samfunnsdannende steinkorallers kalkskjelett. Korallrev forekommer i den afotiske sonen, fra 40 m (i Trondheimsfjorden) til rundt 500 m dyp. Norske korallrev er, i motsetning til tropiske korallrev, kaldtvannskorallrev som ikke er avhengig av lys. Koralldyrene, som hører nesledyrene, lever hovedsaklig av mindre krepsdyr. Øyekorallen Desmophyllum pertusum (tidligere Lophelia pertusa) er den absolutt dominerende revdannende steinkorallen i norske farvann, men også sikksakkorallen *Madrepora oculata* kan danne større bestander. Disse to artene vokser ofte sammen. I norske farvann finnes øyekorallen både på fine sedimenter blandet med grus og på fastbunn.
Korallrev har en kompleks romlig struktur og er langlivete (de eldste delene av norske korallrev er datert til rundt 9 000 år siden). Begge deler har sikkert bidratt til å gjøre korallrevene til svært artsrike økosystemer. Ingen arter som er kjent fra norske Lophelia-rev er imidlertid utelukkende kjent fra korallrev. Et korallrev kan være dødt eller levende, men også et levende rev består for det meste av døde korallskjelletter. Revet bygges opp over tid ved at levende koralldyr avsetter stadig nytt kalkskjelettmateriale. Norske korallrev har en romlig utstrekning fra noen få meter til flere kilometer. Under revets overflate kan det ligge korallskjelletter med en tykkelse på opptil ca. 15 m. Enkeltstående kolonier uten korallsubstrat som fundament regnes ikke som korallrev, men kan fanges opp av variabelsystemet. Områder der korallrevene står tett betegnes som revområder, for eksempel Sularevet og Røstrevet.
MA-MB03 Korallrev er "normal hovedtype med strukturerende artsgruppe", og omfatter bestander av revdannende steinkoraller, først og fremst steinkorallen øyekorall Desmophyllum pertusum (tidligere Lophelia pertusa) i det afotiske beltet.
I norske farvann er korallrev kjent fra Ytre Oslofjord, utenfor kysten av Hordaland og fra Sunnmøre til Vest-Finnmark. Korallrev forekommer i det afotiske beltet, på dyp fra 40 muh. (i Trondheimsfjorden) til om lag 500 muh. og synes å være begreset til bunn som har kontakt med atlantiske vannmasser eller kystvannmasser. Rundt 1700 korallrevforekomster er så langt kjent fra norske farvann. Den karakteristiske haugformen til korallrev fanges relativt lett opp ved analyse av detaljerte dybdedata, og slike analyser indikerer at det finnes veldig mange flere rev.
Hovedtypen er delt inn i 2 grunntyper på grunnlag av variasjon innenfor én miljøvariabel:
LM-HV Hav-vannmasser (bLKM): Denne miljøfaktoren er representert med to hovedtypetilpassete klasser i hovedtypen: kystvann (LM-HV_A) og atlantisk vann (LM-HV_B). Korallrev er begrenset til de to hav-vannmassene med relativt varmt vann. Inndelingen i grunntyper er basert på en hypotese om at det er forskjeller i artssammensetning mellom korallrev i kystnære farvann og korallrev på kontinentalsokkelen, i atlantisk vann.
Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.
NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn og NA-MB03 Korallrev: NA-MA06 Afotisk fast saltvannsbunn skilles fra NA-MB03 Korallrev ved at førstnevnte ikke har sammenhengende forekomst av den revdannende steinkorallen øyekorall Desmophyllum pertusum, som fungerer som strukturerende artsgruppe og nøkkelart i sistnevnte hovedtype.
NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn og NA-MB03 Korallrev: NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn skilles fra NA-MB03 Korallrev ved at førstnevnte mangler revdannende steinkoraller som strukturerende artsgruppe. Korallrev skiller seg spesifikt fra grunntypen MA06-28 Korallgrusbunn i hovedtypen Afotisk saltvanns-sedimentbunn ved å bestå av et fast, sammenhengende substrat (et korallrev) og ikke av løse fragmenter fra dette revet. Sonen med korallgrus som ofte finnes rundt et korallrev, for eksempel i fallsonen under korallrev med bratte vegger, skal følgelig tilordnes NA06-28. Korallgrusbunn kan være rester etter døde korallrev eller mindre forekomster av steinkoraller. Korallgrusbunn kan finnes et stykke fra intakte korallrev dit korallgrusen har blitt flyttet av vannstrømmer.
Denne hovedtypen tilsvarer M6 Korallrev i NiN versjon 2.3. Definerende miljøvariabler har dog blitt endret i forhold til forrige versjon.
Det er kjent at levende steinkorallkolonier og døde korallblokker har forskjellig sammensetning av invertebratfaunaen, men det er mangel på kunnskap om omfanget av variasjonen i artssammensetning og korallrevenes dynamikk. Det er også uklart hvorvidt korallrev nær kysten og i åpet hav huser tilstrekkelig forskjellige samfunn til at det er grunnlag for to grunntyper.
Det er relativt godt kjent hvilke miljøbetingelser som må være oppfylt for at det skal kunne dannes korallrev, særlig med hensyn til temperaturforhold og salinitet, men det har foreløpig ikke lykkes å predikere (modellere) forekomsten av korallrev på grunnlag av kunnskap om miljøet. Det er mulig at variasjon i strømhastighet og lokale hydrodynamiske forhold også påvirker artssammensetningen innenfor korallrev, men det er manglende kunnskap om hvordan disse virker sammen for å påvirke korallrevenes utbredelse og artssammensetning. Det er behov for studier som avklarer dette.
Utfyllende informasjon om korallrev i Norge. De fleste arter som forekommer på korallrev, inkludert steinkorallene øyekorall og sikksakkorall, er filtrerende dyr som livnærer seg av organiske partikler (både levende og døde) som driver med vannstrømmen. Innenfor det geografiske utbredelsesområdet og dybdeintervallet der korallrev forekommer, ser det ut til at tilgangen på næring (typen av næring og tilførselsraten) bestemmer korallenes lokale utbredelse. Artsrikdommen er også større i fjordene, sannsynligvis på grunn av større tilfang av larver (Mortensen og Fosså 2006). Fra Røstrevet (utenfor Nordland) og Sularyggen (utenfor Møre og Romsdal) er det kjent at revene ofte opptrer på mindre forhøyninger på havbunnen – enten på langstrakte morenerygger (dannet av isbreavsetninger) eller på flankene av isfjellpløyespor som står litt opp fra havbunnen. I disse områdene er revene godt utviklet, og de har gjerne en avrundet kjegleform. I områder hvor korallrevene forekommer på nær flat bunn med hovedsakelig ensrettet strømretning [for eksempel Trænahola sydøst for Røst (Nordland) og Hola vest av Vesterålen], er revene oftest langstrakte med en begrenset levende del i oppstrømsenden.
Kaldtvannskorallen øyekorall trives best i vann med temperaturer på 6–8 °C. Kaldtvannskorallene vokser seint, fra noen få millimeter til maksimum to centimeter i året. De norske forekomstene av kaldtvannskorallrev er de største som er kjent i verden, men havbunnen er dårlig kartlagt og kunnskapen om forekomst og utbredelse av korallrev (og andre naturtyper på havbunnen) er fortsatt svært begrenset. To store revkomplekser (områder hvor enkeltrevene ligger så tett at de omtales som ett rev, på samme måte som *The Great Barrier Reef*) er kjent fra norske farvann – Sularevet og Røstrevet. Av disse er Røstrevet det største med en lengde på 35 km og en bredde på 3 km. Det ligger på 300–400 meters dyp omtrent 100 km vest av Røst.
Korallrev utgjør et helhetlig system (som ble beskrevet som en egen hovedtype på landskapsdel-nivået i NiN versjon 1) som er sårbart for fysisk skade, først og fremst fra fiskeredskaper (bunntråling). Bunntråling er en kilde til tilstandsvariasjon innen og mellom korallrev. Så mye som halvparten av norske korallrev kan være påvirket av bunntråling.
Innenfor levende øyekorall-kolonier finnes flere ulike livsmiljøer (mikrohabitater). Eksempler er: (1) korallbunnoverflate av levende korall med slimaktig vev hvor få, men spesialiserte, arter kan leve, (2) korallbunnoverflate av dødt korallskjellett (karbonat etter døde organismer) i de indre deler av kolonien eller i overflaten i forbindelse med naturlige bruddflater i kolonien som er dekket av detritus, med stor rikdom av andre arter som utnytter denne overflata, (3) de trange hulrommene inni døde korallskjelletter, ofte utnyttet av pølseormer (Priapulida), sjøanemoner (Edwardsiidae) eller arter av andre organismegrupper, og (4) hulrommene mellom korallgrenene.
Innenfor de delene av korallrevet som er dominert av døde steinkoraller finnes også betydelig romlig variasjon i artssammensetning som følge av den tredimensjonale utformingen av skjelettbitene (Mortensen og Fosså 2006 samt referanser der). Skjelettoverflate som er eksponert for frie vannmasser har for eksempel en helt annen lokal hydrodynamikk enn tilsvarende overflate inne i korallskjelettbitene, og dermed et helt annet predatortrykk fra større organismer. Her kan man typisk finne små rom (men større og mer eksponert enn inne i skjelettet til de enkelte korallpolyppene) med små skjøre kolonier som får stå i fred for relativt store krepsdyr slik som korallkrepsen *Munidopsis serricornis*. All variasjonen som følger av den tredimensjonale strukturen til korallrevene kan beskrives ved å angi de enkelte organismenes livsmedium.
Mortensen PB (2000) Lophelia pertusa (Scleractinia) in Norwegian waters. Distribution, growth, and associated fauna. Doktorgradsavhandling, Institutt for fiskeri og marinbiologi, Universitetet i Bergen.
Mortensen PB og Fosså JH (2006) Species diversity and spatial distribution of invertebrates on Lophelia reefs in Norway. I: Proceedings of the 10th International Coral Reef Symposium. Okinawa, Japan, s. 1849-1868.
