Varm havkilde

NA-MC07

Hovedtype

NA-MC07 Varm havkilde omfatter marine sedimentbunnsystemer som påvirkes av gasser og/eller væsker som strømmer ut fra et oppkomme på havbunnen. Artssammensetningen gjenspeiler at utstrømmingsmaterialet har høyere temperatur enn upåvirket havvann nær stedet.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-MC07 Varm havkilde omfatter områder på fast havbunn (eventuelt med flekker av sedimentbunn) som påvirkes av utstrømming av vann og gasser med vesentlig høyere temperatur enn havvann nær stedet, som ikke er påvirket av den varme havkilden. Varm utstrømming finner først og fremst sted langs midthavsrygger med havbunnsspredning. I norske farvann vil det si langs Den midtatlantiske ryggen. Utstrømmingsmaterialet kan danne havbunnsskorsteiner (hvite skorsteiner og svarte skorsteiner). Materialmengde, kjemisk sammensetning og temperatur er avgjørende for artssammensetningen. Varme havkilder har meget spesielle organismesamfunn der bakterier spiller en viktig rolle. Utstrømmingsmaterialet kan ha temperaturer opp til flere hundre grader. Ved temperaturer over ca. 50 °C finnes stort sett bare bakterier.

NA-MC07 Varm havkilde er en miljøstressbetinget hovedtype på marin sedimentbunn, i det afotiske beltet. Den er betinget av en kombinasjon av LM-KI Kildevannspåvirkning med en styrke som minst tilsvarer LM-KI_e ustabil kilde og LM-JV Jordvarme, basistrinn LM-JV_a litt jordvarmeinfluert. Både LM-KI og LM-JV er kategorisert som miljøstressvariabeler, men der utstrømmingen er særlig sterk og utstrømmingsmaterialet svært varmt, resulterer kombinasjonen av ekstremtrinn langs begge gradientene i en klar forstyrrelseseffekt.

Flere varme havkilder har fått navn som peker tilbake til norrøn mytologi, for eksempel Ægir, Fåvne og Lokeslottet. Disse er omtalt i Eriksen et al. (2021), som inneholder referanser til tallrike originalartikler. Lokeslottet, som ligger ca. 2 350 muh., 300 km vest for Bjørnøya, inneholder de største mineralavsetningene som til nå er påvist i Norskehavet. Her er oppdaget og beskrevet over ti arter som synes spesielt tilpasset varme gassoppkommer og som foreløpig bare er funnet her.

Syv aktive og to inaktive felt med varme havkilder er kjent fra Norskehavet. De fleste er knyttet til Den midtatlantiske ryggen.

Hovedtypen er delt inn i tre grunntyper på grunnlag av variasjon i én miljøvariabel:LM-JV Jordvarmeinnflytelse (dLKM og vLKM): Denne miljøgradienten er delt i tre hovedtypetilpassede trinn: litt til klart jordvarmeinfluert (LM-JV_ab), temmelig sterkt til sterkt jordvarmeinfluert (LM-JV_cd) og svært sterkt jordvarmeinfluert til disruptiv jordvarmeinnflytelse (LM-JV_ey). Hvert av de tre hovedtypetilpassete trinnene utgjør én grunntype.

Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.

NA-MC06 Kald havkilde og MA-MC07 Varm havkilde: Begge hovedtypene er betinget av LM-KI Kildevannspåvirkning med en styrke som minst tilsvarer LM-KI_e ustabil kilde. NA-MC07 Varm havkilde skilles fra NA-MC06 Kald havkilde ved sin definerede LKM, LM-JV Jordvarme. Tilordning til NA-MC07 forutsetter temperatur i utstrømmingsmaterialet som er minst 2 °C høyere enn sammenliknbare steder uten utstrømming, som resulterer i en betydelig forskjell i artssammensetning.

NiN-3.0-T-C-PE-NA-MB-MC06-0

Denne typen tilsvarer M12 Varm havkilde i NiN 2.3. Grunntypeinndelingen er forenklet, og antallet grunntyper er redusert fra sju til tre.

2

Det foreligger flere enkeltundersøkelser av artssammensetningen på varm havkildebunn [se oppsummering i Eriksen et al. (2021)]. Disse undersøkelsene indikerer at denne naturtypen inneholder mange unike, spesialtilpassete arter innenfor flere artsgrupper. Over 10 arter nye for vitenskapen er foreløpig beskrevet. Kunnskapen om variasjon i artssammensetning langs miljøgradienter, som grunnlag for revisjon av grunntypeinndelingen, er imidlertid mangelfull.