NA-MC09 Havisbunn omfatter marine bunnsystemer på oversiden av polar havis.
NA-MC09 Havisbunn omfatter bunnen av små vannansamlinger på oversiden av polar havis. Slike vannansamlinger oppstår oftest ved at tyngden av snølaget over isen presser isoverflata ned under havnivået slik at isen oversvømmes. De kan også oppstå ved at isen sprekker opp og seinere fryser til igjen slik at vannmasser og et bunnsystem avsnøres på isoverflata. Vannansamlingene er ofte kortvarige og artssammensetningen består av arter som mer eller mindre tilfeldig har strandet der, fra havvannet eller via luft.
NA-MC09 Havisbunn er en miljøstressbetinget hovedtype på havis-overside (LM-IS_A), med isbunn (LM-IT_A). De to definerende LKM-ene er LM-IS Havis-side og LM-IT Istilknytning.
Den arktiske haviskappen ("polar havis") har størst utbredelse i mars. I september dekker havisen ca. 30 % av maksimalutbredelsen (om lag 5 mill km2). De siste 30 årene har havisens utstrekning, målt på ettersommeren, krympet med ca. 1 % per år. Hovedtypen omfatter bunnsystemer i forsenkninger på flerårig polar havis. Pytter som forsvinner i løpet av våren og sommeren forekommer i hele området som dekkes av polar havis om vinteren og også på isen i islagte fjorder og andre kystnære områder. Men fordi natursystem-inndelingen adresser grunnleggende naturegenskaper som er stabile i et mangeårsperspektiv (20–25 år i bunn- og vannmassesystemer), skal ikke slike temporære habitater tilordnes hovedtypen. Hovedtypen forekommer spredt der det finnes flerårig polar havis, men det er uklart hvor mye havisbunn som har en levetid som overskrider denne grenseverdien.
Hovedtypen er delt inn i to grunntyper på grunnlag av variasjon i én miljøvariabel:LM-SA Marin salinitet (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: ultrabrakt til brakt (LM-SA_bcde) og temmelig salt til normalsalt (LM-SA_fgh). Inndelingen er tentativ, men tar utgangspunkt i observasjoner som indikerer at det er betydelig innslag av ferskvannsarter i pytter og dammer på polar havis med lav salinitet (Horner et al. 1992).
Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.
NA-MC09 Havisbunn og NA-MC10 Havis-underside. NA-MC09 Havisbunn skilles fra NA-MC10 Havis-underside ved plassering på den polare havisen, gitt av LM-IS Havis-side. NA-MC09 omfatter isbunn på oversiden (LM-IS_A), NA-MC10 omfatter isflata på undersiden av den polare havis-kappen (LM-IS_B).
Denne hovedtypen mangler til dels i NiN 2.3, men beste plassering av bunnen i kortvarige pytter og dammer på polar havis er nok til hovedtypen I2 Polar havis.
Bunnsystemene i mer eller mindre kortvarige ansamlinger av saltvann på havisen, er dårlig kjent. Undersøkelser indikerer imidlertid at det finnes forskjeller i artssammensetning mellom steder med ulik opprinnelse og varighet, men at også tilfeldigheter i rekruttering av arter er viktig. Flere undersøkelser må til for å konkludere med hensyn til hvilke LKM som er viktige for artssammensetningen og revisjon av grunntypeinndelingen.
Horner et al. (1992) gir et godt overblikk over livet på, i og under polar havis.
Horner RA, Ackley SF, Dieckmann B, Gulliksen B, Hoshiai T, Legendre L, Melnikov IA, Reeburgh WS, Spindler M. og Sullivan CW (1992) Ecology of sea ice biota. 1. Habitat, terminology, and methodology. Polar Bioogy 12: 417-427.
