NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn omfatter fast fjell og stabile substrater på større dyp enn kompensasjonsdypet, som kan ha permanente dyresamfunn.
-
MAREANO / HavforskningsinstituttetAfotisk fast saltvannsbunn med tette bestander av sjøtre Paragorgia arborea og andre hornkorall-arter kan forekomme direkte på hardbunn. Bildet viser imidlertid kolonier av sjøtre på korallrev (steinkorallen Lophelia pertusa kan ses som et gråkvitt teppe på bunnen i bildet).
NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn omfatter fast fjell og stabile substrater under kompensasjonsdypet. Ved kompensasjonsdypet er solinnstrålingen så lav at det ikke lenger opprettholdes en positiv netto fotosyntese og produksjon av biomasse gjennom året. I norske åpne farvann varierer kompensasjonsdypet fra 20 m ned mot 100 m. Ved kompensasjonsdypet forekommer opprette alger bare sporadisk, men kalkalger kan fortsatt være vanlige.
Hovedtypen omfatter variasjon i helning fra flat bunn via skrånende terreng til loddrette bergvegger. I hele denne variasjonsbredden kan det finnes permanente samfunn av flerårige dyrearter. På fastbunn med mye strøm og god næringstilgang dominerer gjerne større, habitatdannende arter, først og fremst store hornkoraller som sjøtre *Paragorgia arborea*, men også sjøbusk *Paramuricea placomus* og risengrynkorall *Primnoa resedaeformis* kan forekomme. Også svamper kan være habitatdannende på slike steder, for eksempel kålrabisvamp *Geodia barretti*, *Antho dichotoma* og viftesvamp *Phakellia ventilabrum*. På bratte fjellvegger finnes gjerne ansamlinger av kjempefilskjell *Acesta excavata* og begerkorall *Caryophyllia smithii*. Bunn med stabile grove sedimenter har høy artsrikdom fordi den ujevne overflata inneholder egnete levesteder for mobile organismer som småfisk og krepsdyr i hulrom og på blokkundersider.
Med økende dyp endrer artssammensetningen seg, som tilpasning til et mer stabilt, kaldere miljø med redusert næringstilgang. Også på store dyp finnes betydelig variasjon i strømforhold, som i stor grad styres av terrengvariasjon. Dette gir seg også utslag i variasjon i artssammensetningen.
NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn er normal hovedtype på marin fastbunn i det afotiske beltet, uten en strukturerende artsgruppe.
Afotisk fast saltvannsbunn finnes i alle norske havområder. Tilstedeværelse av fast fjell og stabile substrater på havdypet kan skyldes strømforhold, men er i stor grad forårsaket av geologiske prosesser. Kartlegging av havbunnen i regi av MAREANO (https://mareano.no) viser at hovedtypen ikke er vanlig, men forekommer spredt på steder der topografien motvirker sedimentering, for eksempel i kontinentalskråningen. Den forekommer også langs Den midtatlantiske ryggen.
Hovedtypen er delt inn i 11 grunntyper basert på variasjon i to miljøvariabler:
LM-HV – hav-vannmasser (vLKM): Denne miljøfaktoren er delt i fem hovedtypetilpassete klasser med ulike egenskaper (temperatur og salinitet): kystvann (LM-HV_A), atlantisk vann (LM-HV_B), intermediært vann (LM-HV_C), dyphavsvann (LM-HV_D) og arktisk vann (LM-HV_E).
LM-VF – vannforstyrrelsesintensitet (vLKM). Denne miljøgradienten er delt i fire hovedtypetilpassede trinn: minimal vannforstyrrelsesintensitet til temmelig beskyttet (LM-VF_0ab), litt beskyttet og svakt eksponert (LM-VF_cd), litt eksponert (LM-VF_e) og temmelig eksponert (LM-VF_f). Det knytter seg en viss usikkerhet til hvor eksponert bunn som faktisk er realisert innenfor NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn som grenser til ulike hav-vannmasser. Tentativt er det lagt til grunn at LM-VF_f temmelig eksponert bunn bare er realisert på afotisk bunn nær kysten, det vil si bunn som grenser til LM-HV_A kystvann.
Observerbar variasjon innenfor hovedtypens 11 grunntyper kan beskrives ved hjelp av fire miljøvariabler (oLKM):
LM-BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning kan brukes til å beskrive den spesielle bunnen som oppstår ved størkning av utstrømmingsmateriale fra varme havkilder, for eksempel omkring havbunnsskorsteiner. Slik bunn har spesiell artssammensetning, gjennomgår spesielle suksesjonsforløp (H.T. Rapp, pers. medd.) og beskrives i NiN 3 som basisklassen LM-BK_A ultramafisk.
LM-BU Bunnujevnhet kan benyttes for å beskrive variasjonen i habitatheterogenitet mellom områder med jevn bunn og områder med små og store hulrom når den gjenspeiles i forskjeller i artssammensetning og artsrikdom.
LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet kan benyttes til å beskrive variasjon i artssammensetning som kan relateres til variasjon i bratthet.
LM-RU Rasutsatthet gir mulighet for å skille mellom eufotisk fast saltvannsbunn med observerbart preg av gjentatt raspåvirkning (LM-RU_a lite rasutsatt) og bunn uten preg av raspåvirkning.
NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn og NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn: Skillet mellom NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn og NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn skal trekkes ved kompensasjonsdypet, det vil si grensa mellom bunn med positiv og bunn med negativ netto fotosyntese. I noen tilfeller kan grensa være vanskelig å identifisere fordi fravær av permanente algesamfunn ikke nødvendigvis skyldes lav lysinnstråling.
NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn og NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn: NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn skilles fra NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn ved at førstnevnte har et fast substrat, det vil si fast fjell, blokker eller steiner som er så store at de ikke flyttes av bølger og strømmer, og derfor kan huse organismesamfunn med flerårige arter som kan være dynamisk stabile over en periode på minst 20–25 år.
NA-MA03 Afotisk fast saltvannsbunn og NA-MB03 Korallrev: NA-MA06 Afotisk fast saltvannsbunn skilles fra NA-MB03 Korallrev ved at førstnevnte ikke har sammenhengende forekomst av den revdannende steinkorallen øyekorall *Desmophyllum pertusum*, som fungerer som strukturerende artsgruppe og nøkkelart i sistnevnte hovedtype.
Denne hovedtypen tilsvarer M2 Afotisk fast saltvannsbunn i NiN 2.3.
Det er generell mangel på kunnskap om variasjon i artssammensetning langs LKM-ene. Det finnes kunnskap og modeller for fordelingen av enkelte arter langs LKM-er, men ikke for samfunn. Blant spesifikke kunnskapsmangler kan nevnes:
- Det mangler generaliserte artslistedata for en del av grunntypene, og trinn- og grunntypeinndelingen er bare delvis testet.
- Det mangler grunnleggende kunnskap om variasjonen i artssammensetning og hvordan artene fordeler seg langs LKM-er.
- Kunnskapen om artssammensetningen på fastbunn med store hulrom og loddrette bergveggerer særlig svak.
- Det er fortsatt uklart hvorvidt svamp- og hornkoralldominert fastbunn (fastbunn dominert av fastsittende megafauna) faktisk har artssammensetninger som er så sterkt avvikende fra tilsvarende bunn uten dominans av disse artene og som er betinget av den fastsittende megafaunaen i en slik grad at det er grunn til å se på svamper som strukturerende artsgruppe. Analyser av videotransektdata fra MAREANO indikerer imidlertid at det verken er grunn til å akseptere "svampbunn" eller "korallskog-bunn" som egne hovedtyper i NiN. Videre analyser av dette og andre relevante datasett er nødvendig.
- Det er fortsatt behov for å klargjøre praktiske kriterier for å trekke grensa mellom fastbunn og sedimentbunn.
