Sterkt endret eller ny marin bunn

NA-MM01

Hovedtype

NA-MM01 Sterkt endret eller ny marin bunn omfatter fastbunn og sedimentbunn som er vesentlig endret på grunn av menneskepåvirkning.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-MM01 Sterkt endret eller ny marin bunn omfatter marine bunnsystemer som er vesentlig endret på grunn av mer eller mindre irreversibel menneskepåvirkning. Eksempler på sterkt endret marin fastbunn er moloer, havneanlegg og installasjoner som oljerigger og offshore vindmølleanlegg. Bunn som nylig har vært mudret, der det av andre årsaker har vært fjernet masser, eller der det har vært deponert masser, som ved nyanlagte badestrender, er eksempler på sterkt endret marin sedimentbunn. Hovedtypen forekommer oftest som små flekker omgitt av lite endret marin natur. Sterkt endret marin bunn gjennomgår oftest rask suksesjon mot en artssammensetning typisk for sammenlignbar, lite endret marin fastbunn eller sedimentbunn, men det finnes også mange unntak. Eksempler er glatte overflater som er vanskelig å kolonisere, vedlikehold og gjentagende mudring. Sterkt endret eller ny marin bunn skal tilordnes NA-MM01 inntil det er etablert et økosystem med artssammensetning og dynamikk som ikke skiller seg fra det vi finner på sammenliknbar, lite endret bunn.

NA-MM01 Sterkt endret eller ny marin bunn omfatter bunn i hav og fjorder som blir så sterkt påvirket av fysiske forstyrrelser at den må karakteriseres som sterkt endret bunn. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt "prosessunderkategori-kriterium" som sier at sterkt endrete bunnsystemer som er betinget av fysisk påvirkning skal utgjøre en egen hovedtype.

Hovedtypen finnes langs hele kysten og offshore, oftest som små flekker omgitt av lite endret marin natur. Den er vanligst nær tett befolkete steder langs kysten og kan dekke størstedelen av gruntvannsarealene i kystbyer og tettsteder langs kysten.

Hovedtypen er delt inn i 6 grunntyper på grunnlag av variasjon innenfor tre miljøvariabler:LM-ST Substrattype (vLKM): Denne miljøfaktoren er representert med tre hovedtypetilpassede klasser i denne hovedtypen: overveiende uorganisk substrat (LM-ST_0), dy og gytje (LM-ST_F) og fastbunn og bergsubstrat (LM-ST_I). Fem av de seks grunntypene adresserer variasjon innenfor de "normale" substratklassene, LM-ST_0 overveiende uorganisk substrat, som omfatter sedimentbunn, og LM-ST_I fastbunn. Også på sterkt endret bunn er det oftest vesentlig forskjell i artssammensetning mellom sedimentbunn, som domineres av gravende organismer, og fastbunn som domineres av fastsittende organismer. Den siste grunntypen (MM01-06) adresserer variasjon innenfor sterkt endret sedimentbunn dominert av dy og gytje. På slike substrater er mengden organisk materiale så stor og substratet så løst at mange plantearter ikke klarer å finne feste. De ulike substrattypene gir ulike vilkår for retablering av permanent vegetasjon, og gjennomgå ulike suksesjonsforeløp etter forstyrrelse.LM-DL Dybderelatert lyssvekking (vLKM): Denne miljøgradienten er delt i tre hovedtypetilpassede trinn: øvre sjøkantbeltet (LM-DL_0), nedre sjøkantbeltet til nedre sublitoral (LM-DL_abcde) og afotisk belte (LM-DL_y). Dybderelatert lyssvekking er relevant for fastbunnstypene innenfor hovedtypen. LM-FI Finmaterialinnhold (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: uten finmateriale til finmaterialfattig (LM-FI_0a) og litt finmaterialrik til finmaterialdominert (LM-FI_bcdy). Finmaterialinnhold er relevant for sefimentbunn (LM-ST_0). Andelen gravende organismer øker med økende finmaterialinnhold, mens andelen fastsittende organismer avtar. Viktigheten av mengden finmaterialinnhold overstyres delvis i seine suksesjonstrinn.

I seine suksesjonsstadier blir artssammensetningen mer og mer lik den vi finner i lite endrete normale hovedtyper. Grensa mellom sterkt endrete og lite endrete hovedtyper skal trekkes slik at ettersuksesjonsstadiet av lite endret natur anses nådd når artssammensetningen og omfanget av endringer (dynamikk) ikke er observerbart forskjellig fra den vi finner i lite endret natur.

Denne hovedtypen er ny i NiN versjon 3 og omfatter det meste av innholdet i de to hovedtypene M14 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn og M15 Sterkt endret eller ny marin sedimentbunn i NiN versjon 2.3.

2

Kunnskapen om marine bunnsystemer som er sterkt endret på grunn av fysisk påvirkning er generelt svak.

Kartleggingsenheter under Sterkt endret eller ny marin bunn

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK