NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn omfatter fast fjell og stabile substrater i tidevannsbeltet, det vil si områder som skifter mellom å være helt dekket av vann ved høyvann til å være helt uten vanndekke ved lavvann, med saltholdighet over 18 ‰.
-
Rune Halvorsen CC BY 4.0Fast saltvanns-fjærebeltebunn, dominert av grisetang Ascophyllum nodosum. Soneringen på bildet er typisk for fjæresone på relativt beskyttet fjellgrunn. Osen i Nord-Gutvik (Gutvik, Leka, Nord-Trøndelag).
NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn finnes på steder der fast fjell og stabile substrater
regelmessig tørrlegges og vannets saltholdighet er over 18 ‰. Vanligvis styres tørrleggingen av tidevannssyklusen, men den påvirkes også av meteorologiske forhold som atmosfærisk trykk og vind. Utstrekningen av naturtypen påvirkes av forskjeller i tidevannsamplitude, terrenghelning og meteorologiske forhold. På Sørlandet og ØstIandet er tidevannsamplituden liten, helt ned mot 20–25 cm. I perioder med ekstreme atmosfæriske forhold (høytrykk og lavtrykk, kombinert med vind), overstyrer de meteorologiske forholdene tidevannsforskjellen. Da kan vi få langvarig lav vannstand ved kraftige høytrykk og tilsvarende langvarig høy vannstand ved ekstreme lavtrykk. Livsvilkårene for arter i denne naturtypen er derfor mindre forutsigbare i disse områdene av landet. Nedre grense for NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn settes ved nedre fjæremål (middel spring lavvann), øvre grense settes der dominans av saltvannstilknyttede arter som fjærerur og vanlig strandsnegl *Littorina littorea* avløses av dominans av den svarte laven marebek *Hydropunctaria maura*. Den eksakte plasseringen av øvre grense avhenger av bølgeeksponeringen; jo sterkere eksponering, desto lengre opp i fjærebeltet går grensen.
Fast saltvanns-fjærebeltebunn omfatter permanente samfunn av flerårige alge- og dyrearter. En generalisering som ofte, men slett ikke alltid, gjelder, er at artenes utbredelse oppover i fjærebeltet begrenses av fysiske faktorer (for eksempel uttørking), mens biologiske faktorer (konkurranse, predasjon) bestemmer artenes nedre grenser. I den øvre delen av fjærebeltet ser man ofte rur *Semibalanus balanoides*, *Balanus* spp. og blåskjell *Mytilus edulis*, som gjerne danner et karakteristisk, smalt belte på bergknauser, gjerne sammen med sauetang *Pelvetia canaliculata*. Lengre ned er ofte spiraltang *Fucus spiralis* vanlig, med en glidende overgang til dominans av grisetang *Ascophyllum nodosum*, blæretang *Fucus vesiculosus* og remtang *Himanthalia elongata* i vannkanten. Dominansforholdene avhenger av vannforstyrrelsesintensiteten. I tillegg finnes en rekke andre makroalger, blant annet de vanlige grønnalgene tarmgrønske *Ulva intestinalis*, grønndusk-slekta *Cladophora* spp. og havsalat *Ulva lactuca* og rødalgene krusflik *Chondrus crispus*, fjæreblod *Hildenbrandia rubra* og vanlig rekeklo *Ceramium virgatum*. Områder med høyest vannforstyrrelsesintensitet er gjerne dominert av trådformete alger.
NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn er normal hovedtype på marin fastbunn i tidevannsbeltet, uten en spesifikk strukturerende artsgruppe.
Hovedtypen finnes på overgangen mellom sjø og land langs hele norskekysten, der det finnes hardbunn med fjell og stabile substrater. Hovedtypeforekomstenes lokale utstrekning kan variere mye, fra en meter breie belter langs land til større, sammenhengende områder. Hovedtypen finnes i hydrolitoralbeltet (vannstrand), oftest også langt opp i geolitoralbeltet (landstrand), fra helt bølgebeskyttede til ekstremt eksponerte områder, på bergknauser og loddrette vegger, og fra områder uten ispåvirkning til områder med disruptiv isforstyrrelse. Hovedtypen dekker størst andel av kystlinjen på sterkt eksponerte steder langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge. Der har den også størst vertikal utstrekning (men minst horisontal utstrekning), dels på grunn av at sterk eksponering gjør at hovedtypen strekker seg høyere opp i fjærebeltet, dels fordi tidevannsforskjellen er størst i dette området. Grunntypene innenfor NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn opptrer ofte flekkvis, mosaikkpreget eller i smale belter mellom hovedtypens nedre og øvre grense i tidevannsbeltet.
Hovedtypen er delt inn i 15 grunntyper på grunnlag av variasjon i fire miljøvariabler:
LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet (vLKM): Denne miljøgradienten er delt i fire hovedtypetilpassede trinn: minimal vannforstyrrelsesintensitet til temmelig beskyttet (LM-VF_0ab), litt beskyttet til svakt eksponert (LM-VF_cd), litt til temmelig eksponert (LM-VF_ef) og svært til ekstremt eksponert (LM-VF_gh).
LM-TV Tørrleggingsvarighet (vLKM): Denne miljøgradienten er delt i i tre hovedtypetilpassede trinn: nedre og øvre hydrolitoralen (LM-TV_ab), nederste til nederste midtre geolitoralen/landstrandbelte (LM-TV_cde) og øverste midtre til øverste geolitoralen/landstrandbelte (LM-TV_fgh). Med økende tørrleggingsvarighet øker innslaget av arter som tåler bedre å bli eksponert for sol, uttørking og svingninger i salinitet på grunn av nedbør og sjøsprut.
LM-HF Helningsbetinget forstyrrelsesintensitet (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: flatt til svært bratt (LM-HF_0abcd) og loddrett (LM-HF_z).
LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: uten isforstyrrelsespreg til klart isforstyrrelsespreget (LM-IF_0ab) og disruptiv isforstyrrelse (LM-IF_y). Variabelen brukes til å definere én grunntype (MA01_15) som er preget av distruptiv isforstyrrelse, som kan gi seg utslag i tap av arter og at samfunn av flerårige organismer ikke opprettholdes over lengre tid.
Observerbar variasjon innenfor hovedtypens 15 grunntyper kan beskrives ved hjelp av én miljøvariabel (oLKM):
LM-RU Rasutsatthet gir mulighet for å skille mellom saltvanns-fjærebeltebunn med observerbart preg av gjentatt raspåvirkning (LM-RU_a lite rasutsatt), for eksempel fra snøskred, og steder uten raspåvirkning.
NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn og NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn: NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn skilles fra NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn ved å ligge i tidevannsbeltet. Grensen mellom de to hovedtypene trekkes ved middel spring lavvann. NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn opptrer gjerne som en tynn stripe langs land og kan være vanskelig å skille fra NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn. Dette gjelder særlig på Sør- og Østlandet hvor høy- og lavvann bestemmes mer av atmosfærisk trykk og vind enn av den vanlige tidevannssyklusen.
NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn og NA-MA04 Fjærebelte-sedimentbunn: NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn skilles fra NA-MA04 Fjærebelte-sedimentbunn ved at førstnevnte har et fast substrat, det vil si fast fjell, blokker eller steiner som er så store at de ikke flyttes av bølger og strømmer, og derfor kan huse organismesamfunn med flerårige arter som kan være dynamisk stabile over en periode på minst 20–25 år.
NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn og NA-MC01 Fast brakkvanns-fjærebeltebunn: NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn skilles fra NA-MC01 Fast brakkvanns-fjærebeltebunn på grunnlag av havvannets gjennomsnittlige saltholdighet, med en grenseverdi på 18 ‰ (18 psu), det vil si mellom LM-SA Marin salinitet, trinnene LM-SA_c brakt og LM-SA_d temmelig salt vann. Det kan være vanskelig å fastsette en eksakt grense fordi dette teknisk sett forutsetter målinger over lang tid. I praksis bør derfor grensa trekkes på grunnlag av en modell for variasjon i vannets salinitet.
NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn og NA-MC03 Litoralbassengbunn: NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn skilles fra NA-MC03 Litoralbassengbunn ved at NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn har permanent og kontinuerlig forbindelse med havet, mens NA-MC03 Litoralbassengbunn er skilt fra havet av en terskel over middel spring høyvann.
Denne hovedtypen tilsvarer delvis M3 Fast fjærebelte-bunn i NiN 2.3. Den tilsvarende hovedtypen i NiN 2.3 inneholdt også det som i NiN 3 er skilt ut som en egen hovedtype, NA-MC01 Fast brakkvanns-fjærebeltebunn.
Det er mangel på kunnskap om variasjon i artssammensetning langs LKM-er som definerer grunntyper innenfor NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn. Det mangler generaliserte artslistedata for en del av grunntypene, og trinn- og grunntypeinndelingen er bare delvis testet. Kunnskapsmangelen er særlig stor for den faunadominerte artssammensetningen på loddrette bergvegger og i områder med disruptiv isforstyrrelse.
