Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Marine bunnsystemer chevron_right Havis-underside

Havis-underside

NA-MC10

Hovedtype

NA-MC10 Havis-underside omfatter marine bunnsystemer på undersiden av polar havis.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-MC10 Havis-underside omfatter det unike økosystemet på undersiden av polar havis, som består av arter som lever i små hulrom i isen, på grenseflata mellom isen og vannmassene og i nær tilknytning til den polare havis-undersiden. Undersøkelser har vist at havis-undersiden har en kompleks geometri med et nettverk av kanaler, sprekker og åpninger, med stor variasjon i salinitet og temperatur. Nøkkelartene i dette økosystemet er de såkalte "is-algene", det vil si fotosyntetiserende alger fra flere ulike grupper, blant annet grønnalger og kiselalger (okeralger). Algene står for over halvparten av produksjonen av organisk materiale i det artiske hav-økosystemet, og opprettholder et stort næringsnett. De viktigste organismegruppene i dette økosystemet er, foruten algene, bakterier, virus, små krepsdyr (amfipoder og copepoder) og "ormer" av mange ulike slag. Krepsdyrene er hovednæring for polartorsken som igjen er mat for sel, sjøfugl, hval og andre arter. Det er vist at kanalnettverket i isen inneholder tallrike ulike nisjer og fungerer som leve- og skjulested for alger og andre organismer. Når isen smelter utover våren og sommeren, øker isalgenes produksjon av organisk materiale. Etter hvert som isen smelter fra undersiden, slipper store mengder organisk materiale i form av døde alger og smådyr og avføring ut i vassmassene og fører til kraftig oppblomstring av planteplankton i vannmassene omkring iskanten. Lange dager med rikelig sollys bidrar til algeoppblomstringen.

NA-MC09 Havisbunn er en miljøstressbetinget hovedtype på havis-underside (LM-IS_B), med isbunn (LM-IT_A). De to definerende LKM-ene er LM-IS Havis-side og LM-IT Istilknytning.

Den arktiske haviskappen ("polar havis") har størst utbredelse i mars. I september dekker havisen ca. 30 % av maksimalutbredelsen (om lag 5 mill km2). De siste 30 årene har havisens utstrekning, målt på ettersommeren, krympet med ca. 1 % per år. Som økosystem er hovedtypen best utviklet nær kanten av den polare havisen, og det er uklart hvordan organismene, og dermed økosystemet, forholder seg at iskanten flytter seg så langt med årstidene. Det er også hvordan artssammensetningen i havis-undersideøkosystemet varierer regionalt under iskappen.

Hovedtypen inneholder bare én grunntype.

Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.

NA-MC10 Havis-underside og NA-MC09 Havisbunn: NA-MC09 Havisbunn skilles fra NA-MC10 Havis-underside ved plassering på den polare havisen, gitt av LM-IS Havis-side. NA-MC09 omfatter isbunn på oversiden (LM-IS_A), NA-MC10 omfatter isflata på undersiden av den polare havis-kappen (LM-IS_B).

Denne hovedtypen mangler til dels i NiN 2.3. Den beste plasseringen av havis-undersida er til NiN 2.3-hovedtypen I2 Polar havis.

Det er fortsatt store mangler i vår kunnskap om økosystemet som er knyttet til undersiden av polar havis, blant annet med hensyn til regional variasjon i artssammensetning, hvordan organismene forholder seg til den store sesongvariasjonen i isens utstrekning og hvordan økosystemet re-etableres årlig nær iskanten.

Horner RA, Ackley SF, Dieckmann B, Gulliksen B, Hoshiai T, Legendre L, Melnikov IA, Reeburgh WS, Spindler M. og Sullivan CW (1992) Ecology of sea ice biota. 1. Habitat, terminology, and methodology. Polar Bioogy 12: 417-427.

Kartleggingsenheter under Havis-underside

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK