Littoralbassengbunn

NA-MC03

Hovedtype

NA-MC03 Litoralbassengbunn omfatter bunnsystemer i saltvannsforekomster som er fysisk avgrenset fra havet av en terskel ovenfor fjærebeltet, det vil si over middel spring høyvann, og som med jevne eller ujevne mellomrom tilføres havvann.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-MC03 Litoralbassengbunn omfatter vannforekomster som er fysisk avgrenset fra bunnsystemene utenfor, men som med jevne eller ujevne mellomrom tilføres havvann. Hovedtypen kjennetegnes av at den ikke har permanent utløp til (og innløp fra) de marine vannmassesystemene utenfor. Litoralbasseng kan variere mye i størrelse, fra de minste pyttene i hvert fall til opp til liten sjø (LM-SM Vannforekomststørrelse, basistrinn LM_defghi, det vil si overflateareal opp til over 0,05 km2). Topografien, eksponeringsgraden og tidevannsvekslingen bestemmer hvilke basseng langs kysten som blir litoralbasseng, hvilke som blir innsjøbasseng og hvilke som blir poller. Litoralbasseng kjennetegnes av stor miljøvariasjon, for eksempel i finmaterialinnhold i bunnsedimentene. Saltholdigheten og temperaturen varierer mye mer enn i andre marine bunnsystemer. Saliniteten avtar når det tilføres mye ferskvann (f.eks. ved snøsmelting eller mye nedbør) og øker ved langvarig sommertørke. I store, dype litoralbasseng i geolitoralbeltet på eksponerte strender, som er skilt fra havet av en terskel like over flomålet, skiftes noe av vannet utved hvert tidevannsskifte. Slik bunn kan være dominert av tangarter og ha en artssammensetning som ikke skiller seg veldig mye fra NA-MA05 Eufotisk saltvanns-sedimentbunn. I mindre litoralbasseng der vannet skiftes ut sjeldnere, kan tarmgrønske Ulva intestinalis og grønndusk-arter *Cladophora* spp. forekomme rikelig. Temporære litoralbassengbunn preges av kraftig artsuttynning.

NA-MC03 Litoralbasseng-bunn er en miljøstressbetinget hovedtype på marin fastbunn, definert ved forekomst av en terskel ovenfor fjærebeltet, det vil si over middel spring høyvann, men som likevel med jevne eller ujevne mellomrom tilføres havvann. LM-TH Terskelhøyde er definerende LKM for hovedtypen, og terskelhøydekravet tilsvarer basistrinn LM-TH_y. For å være et marint bunnsystem, må bunnen være vanndekt mer enn 50 % av tida og ha en artssammensetning som domineres av marine arter.

Litoralbassengbunn er vanlig langs hele kysten, særlig på eksponerte kyststrekninger der berget har ujevn overflate.

Hovedtypen er delt inn i fire grunntyper på grunnlag av variasjon i tre lokale komplekse miljøvariabler:

 

LM-TV Tørrleggingsvarighet (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn:

nederste til øverste geolitoral (LM-TV_cdefgh) og nedre til øvre supralitoral (LM-TV_ijk). Denne miljøgradienten angir om det vanlige vannstandsnivået i litoralbassenget er i høydenivå med fjærebeltet eller over fjærebeltet, og sier ikke noe om terskelhøyden – alle litoralbasseng har terskel over fjærebeltet. Variabelen skal fange opp variasjon som er relatert til hyppigheten av havvannstilførsel og, dermed, hvor stabilt miljøet er. Med økende tørrleggingsvarighet skifter artssammensetningen mot arter med større toleranse for soleksponering, periodevis høye temperaturer, temperatur- og salinitetssvingninger.

 

LM-FI Finmaterialinnhold (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: uten finmateriale til finmaterialfattig (LM-FI_0a) og litt finmaterialrik til finmateridominert (LM-FI_bcdy). Generelt får vi økende tilfang av gravende organismer med økende finmaterialinnhold, men finmaterialdominert bunn finnes ofte på steder med liten vannutskifting, og er derfor mer utsatt for oksygenmangel. Variabelen brukes til å skille mellom to grunntyper for litoralbasseng-bunn i geolitoralbeltet.

 

LM-TF Tørrleggingsfare (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: permanent vanndekket (LM-TF_0) og periodevis til ofte tørrlagt (LM-TF_ab). Temporære litoralbasseng, det vil si basseng som periodevis tørrlegges, utgjør ekstremsituasjonen for lav miljøstabilitet. Variabelen definerer grunntypen MC03-04 Temporær litoralbassengbunn i supralittoral.

Observerbar variasjon innenfor hovedtypens fire grunntyper kan beskrives ved hjelp av en miljøvariabel (oLKM):

 

LM-SA Marin salinitet (oLKM): Hovedtypen kjennetegnes av stor variasjon i salinitet. LM-SA Marin salinitet kan ved behov benyttes til å karakterisere eventuell variasjon i artssammensetning som kan relateres til systematisk variasjon i salinitet.

NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn og NA-MC03 Litoralbassengbunn: NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn skilles fra NA-MC03 Litoralbassengbunn ved at NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn har permanent og kontinuerlig forbindelse med havet, mens NA-MC03 Litoralbassengbunn er skilt fra havet av en terskel over middel spring høyvann.

NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-M-C-03

Denne hovedtypen tilsvarer M9 Litoralbasseng-bunn i NiN 2.3.

Variasjonen i artssammensetning i litoralbassengbunn er knapt undersøkt i Norge, og grunntypeinndelingen er tentativ.

2