Marine grotter og overheng

NA-MC05

Hovedtype

NA-MC05 Marine grotter og overheng omfatter marin fast bunn i grotter (naturlige hulrom i fjell) eller under overheng, nær og under havets overflate.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-MC05 Marine grotter og overheng omfatter marin fast bunn i grotter eller under overheng. Hovedtypen skiller seg fra andre hovedtyper på ellers sammenliknbar bunn uten "tak" i salt- og brakkvann ved lavere lysinnstråling og mer stabilt miljø. Dette kommer til uttrykk som variasjon langs LKM-en LM-GS Grottebetinget skjerming, som definerer hovedtypen. Flere LKM-er som er viktige for normale hovedtyper, for eksempel LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet, overstyres av grottens stabiliserende virkning på miljøvariasjonen. Det stabile miljøet gir god beskyttelse blant annet til fisk og larver. Artssammensetningen i indre deler av dype grotter er sterkt preget av artsuttynning, og bare et fåtall arter er tilpasset miljøforholdene som råder der. I tillegg til ekstreme miljøforhold må organismene takle isolasjon, at det vanskelig å spre seg til andre tilsvarende levesteder og at det sjelden kommer nye individer av samme art utenfra.

NA-MC05 Marine grotter og overheng er en miljøstressbetinget hovedtype på marin fastbunn, definert av LM-GS Grottebetinget skjerming, minst basistrinn LM-GS_a overheng.

Denne typen finnes sannsynligvis langs hele norskekysten, omfanget er usikkert. Hovedtypen har ikke blitt systemtisk kartlagt.

Hovedtypen er delt inn i fem grunntyper på grunnlag av variasjon i to miljøvariabler:LM-DL – Dybderelatert lysvekking (vLKM): Denne miljøgradienten er delt i tre hovedtypetilpassete trinn: øvre sjøkantbelte (LM-DL_0), nedre sjøkantbelte til midtre sublitoral (LM-DL_abcd) og nedre sublitoral / rødalgebeltet og det afotiske beltet (LM-DL_ey). Den hovedtypetilpassete trinninndelingen baserer seg på en hypotese om at artssammensetningen av alger (i den grad alger finnes) er avhengig av lystilgangen, og at algesamfunnene representerer ulike habitater for dyr, og dermed er assosiert med ulike dyresamfunn. Denne hypotesen er ikke testet. Basistrinnene LM-GS_e og y er slått sammen til ett hovedtypetilpasset trinn basert på en antakelse om at lyssvekkingen i ytre deler av en grotte i rødalgebeltet er så sterk at alger ikke kan leve der, slik at forholdene (og artssammensetningen) må forventes å være som i det afotiske beltet.LM-GS – Grottebetinget skjerming (dLKM og bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassete trinn: overheng til grotteinngang (LM-GS_ab) og midtre del av dyp grotte til innerste del av dyp grotte (LM-GS_cdy).

Observerbar variasjon innenfor hovedtypens fem grunntyper kan beskrives ved hjelp av to miljøgradienter (oLKM):

 

LM-KA Kalkinnhold er inkludert som oLKM for NA-MC05 med referanse til forskjellen mellom kalkgrotter og grotter på land. Det er uvisst om denne forskjellen gir opphav til forskjeller i artssammensetning i havbunnsgrotter.

 

LM-SA Marin salinitet kan benyttes til å beskrive en eventuell variasjon i artssammensetning som kan relateres til vannets saltholdighet.

 

Ingen. NA-MC05 Marine grotter og overheng er veldefinert og klart adskilt fra andre marine bunnsystemer ved å ha LM-GS Grottebetinget skjerming som dLKM.

Denne hovedtypen tilsvarer M10 Marin grotte og overheng i NiN 2.3.

1

Marine grotter er lite undersøkt i Norge, og variasjonen i artssammensetningen er dårlig kjent. Få lokaliteter er kartlagt da standard metoder for havbunnskartlegging ikke er egnet for å fange opp denne hovedtypen. Spesialtilpasset utstyr og dykkere med spesialkompetanse er påkrevd. Grunntypeinndelingen er derfor tentativ.

Kartleggingsenheter under Marine grotter og overheng

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK