NA-MC08 Marint bunnsystem preget av oksygenmangel omfatter bunnsystemer i fjorder og poller med permanent stagnerende bunnvann og oksygenmangel.
-
Jonas Thormar CC BY-SA 4.0Et hvitt lag av bakterieslekten Beggiatoa (Liklagen) som er hyppig ved lave oksygenforhold. En død flerbørstemark Alitta virens ses også. Aggersundbroen, Danmark.
NA-MC08 Marint bunnsystem preget av oksygenmangel omfatter bunnsystemer i fjorder og poller der mangel på vannsirkulasjon og stagnerende bunnvann fører til naturgitte, periodevis eller permanent anoksiske (oksygenfrie) bunnforhold. Liten vannbevegelse gjør at bunn preget av oksygenmangel domineres av sedimentbunn, men kombinasjonen av anoksiske forhold og fastbunn er også kjent. Periodisk og permanent anoksi forårsaker reduksjon i artstilfang og artsrikdom. Ingen høyere organismer (planter eller dyr) kan leve i permanent anoksiske systemer. Artssammensetningen på slike steder domineres i stedet av mikroorganismer som kan bryte ned organisk materiale uten tilgang til oksygen, eller som kan produsere nytt materiale dersom de har tilgang på lys. Periodisk anoksisk bunn kan huse bunndyrsamfunn som etablerer seg når oksygen er tilgjengelig, men forsvinner igjen når oksygenet er brukt opp. Oksygenfri bunn som hovedsakelig skyldes høy organisk belastning, for eksempel kloakkutslipp, skal ikke tilordnes denne hovedtypen.
NA-MC08 Marint bunnsystem preget av oksygenmangel er en miljøstressbetinget hovedtype som defineres av at vannet over bunnen er periodisk eller permanent okysgenfritt. Den er betinget av LM-OM Oksygenmangel, basistrinnene LM-OM_by.
Hovedtypen finnes hovedsakelig i terskelfjorder og poller, og forekommer langs hele kysten. Med poll menes i NiN en avgrenset vannforekomst med permanent forbindelse med havet over en terskel i fjærebeltet-nivå. Oksygenfritt bunnvann er vanligst på beskyttete (lite vindutsatte) steder i områder med liten tidevannsveksling, der de ytre kreftene ikke er sterke nok til å sette i gang fullsirkulasjon. Hovedtypen er relativt sjelden, men er vanligst på Sørlandet og Sørøstlandet.
Hovedtypen er delt inn i fire grunntyper på grunnlag av variasjon i to miljøvariabler:LM-OM Oksygenmangel (dLKM og bLKM): Denne miljøgradienten, som også er dLKM for hovedtypen) er delt i to hovedtypetilpassede trinn: periodisk oksygenfritt (LM-OM_b) og oksygenfritt (LM-OM_y). De to hovedtypetilpassete trinnene beskriver bunn med periodisk oksygenmangel (LM-OM_b), som forutsetter at bunnvannet er oksygenfritt minst hvert 6. år, og oksygenfritt (anoksisk) (LM-OM_y), med bunn som har kontakt med vann med mer enn 2 mg O2/l sjeldnere enn hvert 6. år. Marine bunnsystemer preget av oksygenmangel kjennetegnes ved lavt artsmangfold. Pelagiske arter, som for eksempel fisk, unngår vannmasser med oksygenkonsentrasjoner under artens toleransegrense. Enkelte hoppekreps, krill og reker kan tilbringe perioder i vannmasser med lave oksygenkonsentrasjoner, men kan ikke leve på steder med permanent oksygenmangel. LM-DL Dybderelatert lyssvekking (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: nedre sjøkantbelte til nedre sublitoral (LM-DL_abcde) og afotisk belte (LM-DL_y). Det er begrenset kunnskap om hvordan lyssvekking påvirker algesamfunn i marine bunnsystemer preget av oksygenmangel. Premissene for grunntypeinndelingen er at det ikke er systematisk forskjell i artssammensetning innenfor det eufotiske beltet, at det skjer et skifte i artssammensetningen omkring kompensasjonsdypet og at oksygenmangel overstyrer betydningen av av lyssvekking.
For denne hovedtypen kan én miljøvariabel (oLKM) beskrive observerbar variasjon i artssammensetningen i de fire grunntypene i større detalj:LM-SA Marin salinitet: Vannets tetthet øker med økende konsentrasjon av løste salter. Det medfører at det salteste vannet vil synke mot havbunnen. Det er uklart hvor stor variasjon i saltholdighet det er innenfor hovedtypen, og om denne variasjonen har betydning for artssammensetningen. LM-SA Marin salinitet er tentstivt inkludert som oLKM i denne hovedtypen, og kan ved behov benyttes til å karakterisere eventuell variasjon i artssammensetning som kan relateres til systematisk variasjon i salinitet.
NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn og NA-MC08 Marine bunnsystem preget av oksygenmangel: NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn skilles fra NA-MC08 Marint bunnsystem preget av oksygenmangel ved at periodisk oksygenmangel, det vil si episoder med oksygenfrie forhold, inntreffer sjeldnere enn hvert 6. år (LM-OM Oksygenmangel, basistrinn OM_0a), mens sistnevnte har periodisk eller permanent oksygenfrie forhold (LM-OM_by).
NA-MC08 Marine bunnsystem preget av oksygenmangel og NA-MM02 Sterkt endret marin bunn preget av kronisk kjemisk påvirkning: Begge hovedtypene kan periodisk eller permanent ha mangel på oksygen, det vil si det går mer enn 6 år mellom hver gang det oksygenfrie bunnvannet skiftes ut (LM-OM Oksygenmangel, basistrinn OM_by). Terskelfjorder og pollsystemer med lite vannbevegelse og liten utveksling med frie vannmasser utenfor terskelen kan være naturlig oksygenfrie, men også menneskepåvirkning i form av utslipp eller avrenning fra land kan bidra til å skyve bunnvannet over grensa for periodisk eller permanent oksygenmangel. Dersom en slik årsak til oksygenmangel kan påvises, tilhører området NA-MM02 Sterkt endret marin bunn preget av kronisk kjemisk påvirkning. LM-MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning av vann-natur (LM-MK_D organisk belastning eller LM-MK_E næringsstoffoverbelastning) kan i så fall benyttes til å karakterisere bunnen nærmere.
Denne enheten har fått endret navn, men er ellers uendret og tilsvarer M13 Marin sedimentbunn preget av oksygenmangel i NiN versjon 2.3. Navnet er endret for å reflektere at typen kan også inneholde natursystemer på fastbunn.
Variasjonen i artssammensetning i marine bunnsystemer preget av oksygenmangel er lite undersøkt i Norge, og grunntypeinndelingen er tentativ.
