NA-MB01 Marin helofyttsump omfatter tette bestander av store sumpplanter, makrohelofytter, på grunt, salt og brakt vann og på vannstrand i tidevannsbeltet.
-
Rune Halvorsen CC BY 4.0Marin helofyttsump (foran i bildet), dominert av takrør Phragmitres australis.
Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr (bunndyr, småkreps og fiskeyngel) som lever i vann. Det er påvekstsamfunnet med tilhørende fauna som er grunnlaget for å skille ut helofyttsumpen som en egen hovedtype, og ikke selve artssammensetningen av helofytter. Makrohelofytter må i løpet av vekstsesongen oppnå en dekningsgrad på 25 % eller mer for å danne en MA-LB01 Marin helofyttsump. Store bestander av makrohelofytter forekommer først og fremst på mer beskyttede steder, på grunt vann eller på bunn som tørrlegges i korte perioder. Helofyttsump kan forekomme over et relativt vidt spekter av finkornete sedimenter, men kan ikke entydig predikeres ut fra miljøforholdene. Helofyttsump finnes over hele spekteret av variasjon i salinitet, fra ferskvann (NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump) til normalsalt vann. NA-MB01 Marin helofyttsump omfatter variasjonen fra ultrabrakt til nomalsalt vann i hydrolitoral- og sublitoralbeltene, det vil si på begge sider av tidevannsbeltets nedre grense. Helofytter er sumpplanter som er tilpasset et liv i eller i nær tilknytning til vann. De har luftekanaler i rot, stengel og/eller blad, rota eller rotstokken og kan stå mer eller mindre permanent i vann, mens blader og blomster "rager" opp i lufta. Helofyttbestandene domineres gjerne av en eller to arter. Enartsbestander er vanlig. De viktigste makrohelofyttene i saltvann er takrør Phragmites australis, pollsivaks Schoenoplectus tabernaemontani, havsivaks Bolboschoenus maritimus og havstarr Carex paleacea, stedvis også saltstarr C. Vacillans. En vanlig sonering er pollsivaks ytterst, deretter havsivaks og innerst havstarr. Takrør kan danne bestander i hele vertikalintervallet hovedtypen spenner over. I de ytre delene av helofyttsumpene kan det finnes innslag av arter som er typisk for undervannsenger (hovedtypene NA-MB02 Saltvanns-undervannseng og NA-MF01 Brakkvanns-undervannseng).
MA-LB01 Marin helofyttsump er "normal hovedtype med strukturerende artsgruppe", og omfatter bestander av makrohelofytter i hydrolittoral- og sublittoralbeltene i tilknytning til salt- eller brakkvann der makrohelofytter har en dekningsgrad på mer enn 25 %. Mange av helofyttene kan vokse over medianvannstanden, men regnes ikke da lenger til MA-LB01 Marin helofyttsump. Helofyttbestander under medianvannstanden huser et karakteristisk samfunn av påvekstorganismer.
Marin helofyttsump forekommer på beskyttede steder med finmaterialrikt substrat langs kysten, for eksempel innerst i viker, kiler og poller, typisk på steder med tilsig av ferskvann fra landsida (ofte ved elve- eller bekkeutløp). De fleste artene av salttolererende makrohelofytter har sørlig utbredelse eller utbredelsestyngdepunkt i Norge, med nordgrense i Nordland eller lengre sør. Hovedtypen er vanligst på Sørøstlandet og på Sørlandet.
Hovedtypen er delt inn i fem grunntyper på grunnlag av variasjon i to miljøvariabler:
LM-SA Marin salinitet (vLKM): Denne miljøgradienten er delt i tre hovedtypetilpassede trinn: ultrabrakt til svært brakt (LM-SA_bc), klart brakt til brakt (LM-SA_de) og temmelig salt til normalsalt (LM-SA_fgh).
LM-TV Tørrleggingsvarighet (bLKM): Denne miljøgradienten er delt i to hovedtypetilpassede trinn: sublitoral (LM-TV_0) og nedre til øvre hydrolitoral (LM-TV_ab).
Observerbar variasjon innenfor hovedtypens fem grunntyper kan beskrives ved hjelp av to miljøvariabler (oLKM):
LM-FI Finmaterialinnhold kan brukes til å beskrive forskjeller i artssammensetning som er relatert til variasjon i finmaterialinnhold.
LM-SF Saltanriking av mark i fjærebeltet kan brukes til å beskrive forekomst av helofyttsump på saltanriket bunn, for eksempel i små, avsnørte poller der saltvann i høytrykksperioder om sommeren sjelden skiftes ut og blir stående og fordampe.
NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-MB01 Marin helofyttsump: Grenselinja mellom ferskvannsbunnsystemer og marine bunnsystemer går der vannet har en saltholdighet på mer enn 0,5 ‰. Begge hovedtypene forutsetter at bunnen er dekket av vann mer enn 50 % av tida, det vil si at den er plassert i hydrolitoral- eller sublitoralbeltet.
NA-MA04 Fjærebelte-sedimentbunn og NA-MB01 Marin helofyttsump: NA-MA04 Fjærebelte-sedimentbunn skiller seg fra NA-MB01 Marin helofyttsump ved ikke å være dominert (det vil si ha 25 % dekning) av makrohelofytter som for eksempel havsivaks Bolboschoenus maritimus, sverdlilje Iris pseudacorus og takrør Phragmites australis.
NA-MA05 Eufotisk saltvanns-sedimentbunn og NA-MB01 Marin helofyttsump: NA-MA05 Eufotisk saltvanns-sedimentbunn skiller seg fra NA-MB01 Marin helofyttsump ved ikke å være dominert (det vil si ha 25 % dekning) av makrohelofytter som for eksempel havsivaks Bolboschoenus maritimus, sverdlilje Iris pseudacorus og takrør Phragmites australis.
NA-MB01 Marin helofyttsump og MA-MB02 Saltvanns-undervannseng: Grensa mellom helofyttsump og undervannseng, i ferskvann og i mer eller mindre salt vann, skal trekkes der langskuddsplantene dominerer over helofyttartene. Blandingsbestander av helofytter og langskuddsplanter må ha en samlet dekningsgrad større enn 25 % for å tilordnes en av typene.
NA-MB01 Marin helofyttsump og MA-MC04 Brakkvanns-sedimentbunn: NA-MC04 Brakkvanns-sedimentbunn skiller seg fra brakkvannsutforminger av NA-MB01 Marin helofyttsump ved ikke å være dominert (det vil si ha 25 % dekning) av makrohelofytter som for eksempel havsivaks Bolboschoenus maritimus, sverdlilje Iris pseudacorus og takrør Phragmites australis.
NA-MB01 Marin helofyttsump og MA-MF01 Brakkvanns-undervannseng: Grensa mellom helofyttsump og undervannseng, i ferskvann og i mer eller mindre salt vann, skal trekkes der langskuddsplantene dominerer over helofyttartene. Blandingsbestander av helofytter og langskuddsplanter må ha en samlet dekningsgrad større enn 25 % for å tilordnes en av typene.
Denne hovedtypen tilsvarer M8 Helofytt-saltvannssump i NiN 2.3.
Det mangler kunnskap om variasjon i artssammensetning langs LKM-er som definerer grunntyper innenfor MA-MB01 Marin helofyttsump. Blant annet mangler generaliserte artslistedata, og trinn- og grunntypeinndelingen er ikke testet.
Fremstad E og Moen A (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport botanisk Serie 2001: 4: 1-231.
