NA-MJ01 Taretrålingsbunn omfatter faste bunnsystemer med tareskog som har blitt utsatt for taretråling.
Tareskog dekker enorme arealer på eutfotisk fast saltvannsbunn (NA-MA02) langs det meste av Norges kyst. Tareskog dominert av stortare Laminaria hyperborea, som hovedsakelig omfattes av grunntypen MA02-06 Stortarebunn, er et av våre mest produktive økosystemer. Taren har en rekke anvendelsesmuligheter, og har alltid blitt utnyttet av kystbefolkningen, til dyrefôr, gjødsel og energi. Tare inneholder viktige mineraler, antioksydanter og vitaminer og er rik på jod. De seinere årene har tare mer og mer blitt tatt i bruk som mat for mennesker. Det er i hovedsak stortare Laminaria hyperborea som høstes. Mekanisert høsting av tare med taretrål har pågått i Norge siden 1970-tallet. Nå høstes ca. 150 000 tonn tare hvert år, anslagsvis 1 % av den stående biomassen. Gjentatt uttak av stortare påvirker artssammensetningen i tareskogen, og reduserer mangfold av arter som har sitt hovedtilholdssted der, for eksempel snegl, krepsdyr, fisk, fugl og sjøpattedyr. Trålingen vil også i enkelte områder kunne påvirke tareskogens rolle som bølgedemper inntil tareskogen er reetablert. Undersøkelser har vist at tarebiomassen er restituert 3–5 år etter trålingen, mens det tar 8–10 år eller mer før et økosystem med tilsvarende artssammensetning og artsrikdom som en intakt tareskog igjen er etablert. NA-MJ01 Taretrålingsbunn omfatter tareskog som har blitt høstet gjentatte ganger, og som fortsatt bærer preg av høsting.
NA-MJ01 Taretrålingsbunn er et klart endret marin hovedtype med preg av hevd, men uten jordbruksproduksjon som formål. Denne kombinasjonen av egenskaper karakteriserer "prosesskategori" J, som etter reglene for typeinndeling av natursystemer skal utgjøre egne hovedtyper. NA-MJ02 er eneste marine bunntype i denne kategorien. For øvrig betraktes tarehøsting som en form for ekstensiv utnytting, svrende til LM-HH Høstingsintensitet, basistrinn LM-HH_b.
Taretråling foregår på 5–15 meters dyp, hovedsakelig i den ytre skjærgården fra Rogaland til Nordland. Det er ikke lov å høste tare dypere enn 20 meter. Taretrålingsbunn finnes spredt i dette området. Trålingen reguleres av Fiskeridirektoratet som deler områder som er aktuelle for taretråling inn i høstefelt. Et høstefelt kan høstes hvert femte år. På grunn av terrengforholdene langs norskekysten, med svært kuperte områder, vil vanligvis store områder med uberørt tareskog stå igjen innenfor et høstefelt. Nylig trålte høstefelt vil derfor ofte kunne observeres som såkalte trålgater i ellers tett tareskog. NA-MJ01 Taretrålingsbunn danner derfor ofte en mosaikk med NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn.
Hovedtypen inneholder bare én grunntype.
Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.
NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn og NA-MJ01 Taretrålingsbunn: NA-MJ01 Taretrålingsbunn skilles fra grunntypen NA-MA02-06 Stortarebunn av NA-MA02 Eufotisk fast saltvannbunn (det er hovedsakelig denne grunntypen som er gjenstand for taretråling), ved at tareskogen bærer spor etter gjentatt høsting. Dersom tare har blitt høstet relativt nylig, kan taretrålingsaktivitet observeres som trålgater eller plutselige endringer i tareplantenes størrelse. Der det er lengre tid siden tare ble høstet, kan taretrålingsbunn identifiseres ved manglel på "underskog" og variasjon i tarens størrelse, og lavere artsmangfold. Taretråling er regulert av Fiskeridirektoratet, som deler ut tillatelser til taretråling i avgrensete høstefelt. Hovedtypens utbredelse er begrenset til disse feltene.
Denne enheten er ny i NiN versjon 3.
Det har vært gjort omfattende forskning å effekter av taretråling på artssammensetningen i tareskogen. Kunnskapsstatus er derfor relativt god.
