Innsjøbunnsystemer

NA-L Innsjøbunnsystemer omfatter alt areal på bunnen av innsjøer, dvs. arealer som er vanndekt mer enn 50 % av tiden av vannmasser med mindre enn 0,5 ‰ salt, og som inneholder et komplett planktonisk krepsdyrsamfunn.

NA-L Innsjøbunnsystemer dekker litt under 6 % av Fastlands-Norge.

NA-L Innsjøbunnsystemer omfatter 18 hovedtyper fordelt på seks prosesskategorier. Tre av hovedtypene omfatter normal variasjon som ikke er betinget av en strukturerende artsgruppe (undergruppe A). Dette er NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn, NA-LA02 Eufotisk sediment-innsjøbunn og NA-LA03 Afotisk Innsjøbunn. To hovedtyper omfatter normal variasjon som er betinget av en strukturerende artsgruppe (undergruppe B). Dette er NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-LB02 Innsjø-undervannseng. I kategorien spesiell variasjon preget av miljøstress (undergruppe C) er det seks hovedtyper. Eksempler på hovedtyper i denne prosesskategorien er NA-LC02 Dy- og gytjebunn i innsjø og NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel. Prosesskategorien G (preget av historisk forstyrrelse) omfatter én hovedtype, NA-LG01 Ny innsjøbunn. Spesiell, klart endret innsjøbunn omfatter NA-LJ01 Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning i prosesskategori J (hevdpreget system uten jordbruksproduksjon som hovedformål). Hovedtypegruppa inneholder fem hovedtyper av sterkt endret mark i prosesskategori M (uten preg av hevd).

NA-L Innsjøbunnsystemer og NA-M Marine bunnsystemer Grensa mellom NA-L Innsjøbunnsstemer (og NA-O Elvebunnsystemer) og marine bunnsystemer trekkes ved median salinitet i de tilstøtende vannmassene på 0,5 ‰. NA-L har lavere, NA-M har høyere salinitet enn denne grenseverdien, som skiller mellom ferskvann på den ene siden og brakk- og saltvann på den andre siden. NA-L Innsjøbunnsystemer og NA-O Elvebunnsystemer Hovedregelen er at det trekkes ei grense mellom innsjøtilknyttede økosystem og elvetilknyttede økosystem, først og fremst ved at elva ikke har forekomst av planktonisk samfunn av småkreps. Det er viktig å være klar over at de hovedtypetilpassede trinninndelingene av LM-KA Kalkinnhold i elv og innsjø er forskjellige. Årsaken er at elvevannet generelt har lavere kalsiumkonsentrasjon enn vannet i innsjøer, det vil si at elvevann og innsjøvann i samme vassdrag, med samme nedbørfelt, normalt vil ha forskjellig kalsiumkonsentrasjon. Kalkinnhold over 20 mg Ca/l forekommer sjeldent i elvevann og da først og fremst i bekker. NA-L Innsjøbunnsystemer og NA-T Fastmarkssystemer Hovedregelen for å skille NA-T Fastmarkssystemer fra ferskvannsbunnsystemer er at det trekkes ei grense midt i flombeltet, det vil si der bunnen/marka er vanndekket 50 % av tida. I innsjøer følger denne grenselinja medianvannstanden. NA-L Innsjøbunnsystemer og NA-V Våtmarkssystemer Hovedregelen for å skille NA-V Våtmarkssystemer fra ferskvannsbunnsystemer er at det trekkes ei grense midt i flombeltet, det vil si der bunnen/våtmarka er vanndekket 50 % av tida. I innsjøer følger denne grenselinja medianvannstanden.

Hovedtypegruppa er videreført fra NiN 2.3, med identisk avgrensning.