Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Innsjøbunnsystemer chevron_right Eufotisk fast innsjøbunn

Eufotisk fast innsjøbunn

NA-LA01

Hovedtype

Hovedtypen omfatter innsjøbunn med fast, stabilt bunnsubstrat og tilstrekkelig lysinnstråling til at planteproduksjonen gir overskudd.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn omfatter fast fjell og blokk- og steindominert bunn i innsjøer grunnere enn kompensasjonsdypet hvor lysinnstrålingen er tilstrekkelig til at fotosyntesen gir overskudd og at plantepopulasjoner kan opprettholdes over tid. Med fastbunn i innsjø menes bunn med substrat som ikke flyttes av bølgeslag eller strømninger, det vil si bunn som ikke er sedimentbunn. Blokker og steiner i bunn som tilhører NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn vil ofte være kantet, men der blokker og stor stein har sin opprinnelse i tidligere tiders fluviale prosesser kan fastbunnen bestå av noe avrundet materiale. Med fluviale prosesser menes prosesser forbundet med elver og bekker og de avleiringer og landformer som dannes av dem. Bunnsubstrat som er avrundet, med dominerende kornstørrelse mindre enn 64 mm vil ofte tilhøre sedimentbunn. Hovedtypen forekommer i alle størrelser av innsjøer, men er vanligst i vindeksponerte innsjøer med grovt substrat eller fastfjell i strandsona. Bølgeenergien fører i disse innsjøene til at finere substrat blir vasket ned på litt dypere vann. Karplantevegetasjon mangler vanligvis, men enkeltindivider kan også forekomme på blokkpreget bunn der lommer av sedimentbunn mellom blokkene gir feste for vannplantenes røtter. Påvekstsamfunnene domineres av grønnalger. Samfunn av virvelløse dyr forekommer fortrinnsvis der det er hulrom mellom steiner og blokker.

Hovedtypen forekommer i alle størrelser av innsjøer, men er vanligst i strandsonen i store og mellomstore innsjøer (> 0,5 km2), i innsjøer som ligger på fast fjell og i vindeksponerte innsjøer over tregrensa uavhengig av størrelse. Eufotisk fast innsjøbunn kan forekomme i hele den planteproduserende sonen i en innsjø, men forekommer oftest som smale bekter eller bånd i strandsonen. I store og vindeksponerte innsjøer er oftest denne sonen med fastbunn 10 til 20 m bred. I små innsjøer og i eksponerte vann i fjellet kan den eufotiske sonen i innsjøer være mellom 1 og 5 meter bred. Vindeksponering kan føre til fast innsjøbunn selv i relativt små innsjøer. NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn forekommer ofte i finmosaikk med NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn. Ved mindre vindeksponering, for eksempel i viker, øker ofte innslaget av finsedimenter som sand og grus. Ofte er overgangen til NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn gradvis nedover i dypet eller mot områder i innsjøen som er mindre vindeksponert.

For denne hovedtypen kan fire underordnede miljøvariabler (oLKM) beskrive variasjonen innenfor de 13 grunntypene i større detalj: LM-BU Bunnujevnhet kan brukes til å beskrive variasjon i forekomst av hulrom. LM-HU Humusinnhold kan brukes til å beskrive variasjon i vannets innhold av humusstoffer (farge). LM-SA Marin salinitet kan brukes til å beskrive variasjon i innhold av salter i ferskvann, det vil si under 0,5 ‰). LM-SO Sedimentopphav kan brukes til å beskrive variasjon mellom klasser av sedimenter med ulike opphav.

NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn og NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn Grensa mellom disse hovedtypene er ofte ikke veldig klar. Det skyldes både at overgangen mellom den helt faste bunnen og sedimentbunn er gradvis, og at de to hovedtypene ofte forekommer i en finmosaikk-blanding. En samlet vurdering av vindeksponering og LM-DK Dominerende kornstørrelse gir det beste grunnlaget for å trekke grensen mellom disse hovedtypene. NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn og NA-LM01 Ny sterkt endret innsjøbunn Forveksling mellom de to hovedtypene vil først og fremst kunne by på utfordringer mot slutten av suksesjonsforløpet, det vil si 20–25 år etter at den nye bunnen er etablert. Overgangen fra NA-LM01 til NA-LA01 skjer gradvis inntil ettersuksesjonsstadiet er nådd. Definisjonen av ettersuksesjonsstadiet, at artssammensetningen og dynamikken ikke skiller seg fra den vi finner i det lite endret bunnsystem, må legges til grunn for vurderingen. NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn og NA-LM02 Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn Forveksling mellom de to hovedtypene vil først og fremst kunne by på utfordringer mot slutten av suksesjonsforløpet, det vil si 20–25 år etter at den nye bunnen er etablert. Overgangen fra NA-LM02 til NA-LA01 skjer gradvis inntil ettersuksesjonsstadiet er nådd. Definisjonen av ettersuksesjonsstadiet, at artssammensetningen og dynamikken ikke skiller seg fra den vi finner i det lite endret bunnsystem, må legges til grunn for vurderingen. NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn og NA-OA01 Fast elvebunn Denne grensa er sjelden problematisk da NA-OA01 Fast elvebunn forekommer i elv med relativt høy vannhastighet, for eksempel i et innløpsos, hvor grensa vil være tydelig. I et utløpsos i en innsjø hvor elva starter med å renne over fast fjell, kan grensen mellom disse hovedtypene være litt mindre tydelig. Grensa skal trekkes på grunnlag av kriteriene for å skille hovedtypene.

NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn er normal hovedtype på innsjøbunn, og omfatter fast bunn over kompensasjonsdypet i innsjøen. Dette er bunn på fjell og stabil blokk- og steindominert bunn med substrat som ikke flyttes av bølgeslag eller strømmer.

NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn er delt inn i 13 grunntyper på grunnlag av fire miljøvariabler: LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i fire hovedtypetilpassede trinn som følger: svært kalkfattig (LM-KA_ab, < 1 mg Ca/l), noe kalkfattig (LM-KA_cd, 1-4 mg Ca/l), moderat kalkrik (LM-KA_efg, 4-20 mg Ca/l) og 4) svært kalkrik (LM-KA_hi, > 20 mg Ca/l). LM-DL Dybderelatert lyssvekking (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: Strandkant (LM-DL_0a) og grunn innsjøbunn (LM-DL_bcde). Strandkanten omfatter bunn som periodevis blir tørrlagt, ned til like under laveste normale vannstand, mens grunn innsjøbunn omfatter karplante- og mosebeltene, så langt ned som planteproduksjon kan foregå. LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: litt eksponert (LM-VF_0abc) og eksponert (LM-VF_de). Skillet mellom de to trinnene trekkes ved en vannbevegelse omkring 1 m/s, som er sterk nok til å flytte kornstørrelser på omkring 64 mm. LM-TU Turbiditet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: klart vann (LM-TU_0ab, STS < 10 mg/l.) og turbid vann (LM-TU_c¤, STS > 10 mg/l).

Denne enheten er uendret og tilsvarer L1 Eufotisk fast innsjøbunn i NiN versjon 2.3.

Relevante empiriske data finnes og er tilfredsstillende analysert.

Kartleggingsenheter under Eufotisk fast innsjøbunn

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK