Svært kalkrik og eksponert fast strandkant-innsjøbunn

Kartleggingsenheten omfatter sonen med fast bunn i strandkanten, som kan tørrlegges i perioder. Denne sonen er vanligvis helt uten vegetasjon. Bunnen kan bestå av fast fjell eller blokker som vind eller strømninger ikke greier å flytte på. Det betyr ofte stein som er større enn 256 mm i bølgepåvirkede innsjøer, og oppover i kornstørrelse til fast fjell. I innsjøer hvor fastbunnen har sin opprinnelse i fluviale prosesser, er ofte stein og blokker avrundet. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfelt med dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. Bølgeeksponeringen gjør at det sjelden finnes finsediment i den eksponerte strandkanten. Finsedimentene er som regel vasket nedover på de dypere partiene i innsjøen.

• Identifisering

  Vannprøve og vurdering av substratets kornstørrelse og bølgepåvirkning. Størrelsen på innsjøen og høyde over havet kan gi en indikasjon på bølgepåvirkningen.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer i vindeksponerte innsjøer i hele landet der berggrunnen og løsmassene er svært kalkrike, men er vanligst i SM_d+ (A > 0,5 kvkm). Forekommer også i relativt små (SM_efgh) innsjøer i fjellet som er vindeksponert.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold , DL Dybderelatert lyssvekking og/eller VF Vannforstyrrelsesintensitet