Svært kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn

Kartleggingsenheten omfatter sonen med fast bunn i strandkanten, som kan tørrlegges i perioder. Denne sonen er ofte helt uten vegetasjon. Bunnen kan bestå av fast fjell eller blokker som vind eller strømninger ikke greier å flytte på. Det betyr ofte stein som er større enn 64 mm i de minst bølgepåvirkede innsjøene, og oppover til fast fjell. I innsjøer hvor fastbunnen har sin opprinnelse i fluviale prosesser, er ofte stein og blokker avrundet. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfelt med dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. Kan forekomme sammensatt med kalkfattige utforminger av NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn.

• Identifisering

  Vannprøve og vurdering av substratets kornstørrelse og bølgepåvirkning. Størrelsen på innsjøen og høyde over havet kan gi en indikasjon på bølgepåvirkningen.

• Utbredelse og forekomst

  Finnes i beskyttede bukter i større innsjøer, men er vanligst i mindre innsjøer eller innsjøer under tregrensa. Vanlig også i eksponerte små innsjøer i fjellet. Forekommer i hele landet der berggrunnen og løsmassene er svært kalkrike og stranda er lite eksponert for bølger.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold , DL Dybderelatert lyssvekking og/eller VF Vannforstyrrelsesintensitet