Hovedtypen omfatter innsjøbunn med permanent stagnerende bunnvann som fører til oksygenmangel.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Padderudvatnet, en meromiktisk innsjø i kommunene Asker og Lier, som har innsjøbunn preget av oksygenmangel. Padderuvannet, Asker og Lier, Akershus og Buskerud.
NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel omfatter bunnen i innsjøer med permanent stagnerende bunnvann, det vil si bunnvann med vannmasser som ikke sirkulerer. Slike innsjøer kalles meromiktiske innsjøer, og har et tungt, kaldt vannlag på bunnen, under sprangsjiktet, oftest på mer enn 10 meters dyp. Bunnvannet blander seg aldri med resten av vannet i innsjøen og er derfor fritt for oksygen. Det kjennetegnes ved lite eller helt fravær av oksygen og forekomst av spesielle kjemiske forhold. Ofte finner det sted anriking av spesielle salter. Dette dypvannssjiktet kalles monimolimnion. Innsjøer kan ha permanent stagnerende bunnvann av mange ulike årsaker og grupperes på grunnlag av disse årsakene og bunnvannets kjemiske egenskaper. Bunnvannet i meromiktiske innsjøer kan ha høy konsentrasjon av karbondioksid (CO2), metan (CH4), kalsium (Ca), jern (Fe) og/eller mangan (Mn). De meromiktiske innsjøene er ofte små og dype. En ofte medvirkende årsak til dannelse av meromiktiske sjøer er, i tillegg til de kjemiske og biologiske prosessene, at innsjøen ligger skjermet for vindeksponering slik at energitilførselen blir for liten til å sirkulere vannmassene. Den spesielle, oksygenfrie innsjøbunnen er svært artsfattig og domineres av bakterier.
Hovedtypen NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel er en relativt sjelden bunntype. Den forekommer spredt i områder med kalkrik berggrunn, historisk saltpåvirkning eller særlig mineralrikt vann. De meromiktiske innsjøene ligger ofte i områder som er kupert og beskyttet mot vind.
For NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel er ingen oLKMer angitt for å beskrive ytterligere variasjon.
NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel og NA-LA03 Afotisk innsjøbunn NA-LC02 Afotisk innsjøbunn skilles fra NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel ved at artssammensetningen ikke bærer tydelig preg av episoder med oksygenmangel. Periodisk hypoksi, det vil si < 2 mg O2/l (OM_a), forekommer i mange innsjøer under vinterstagnasjonen, særlig de litt mer næringsrike, uten at det behøver ha stor betydning for artssammensetningen i det lange løp. Bunnen i slike innsjøer skal typifiseres som NA-LA03 Afotisk innsjøbunn. Først når mer langvarig hypoksi eller periodisk anoksi (oksygenfrie forhold) fører til mangel på arter som er følsomme for oksygenmangel, passeres grensa til NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel.
Hovedtypen NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel defineres av at bunnvannet over innsjøbunnen er periodisk okysgenfritt eller oksygenfritt, det vil si LM-OM Oksygenmangel, basistrinnene LM-OM_by.
NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel er delt i sju grunntyper basert på to miljøvariabler: LM-OM Oksygenmangel (bLKM): Denne variabelen, som også er definerende LKM for hovedtypen, deles inn i to hovedtypetilpassede trinn: periodisk oksygenmangel (LM-OM_b), som forutsetter at bunnvannet er oksygenfritt minst hvert 6. år, og oksygenfritt (anoksisk) (LM-OM_y), med bunn som har kontakt med vann med mer enn 2 mg O2/l sjeldnere enn hvert 6. år. LM-FK Ferskvannsforekomster med avvikende kjemisk sammensetning (vLKM) omfatter seks basisklasser som angir årsak til avvikende kjemisk innhold i oksygenfritt bunnvann (LM-OM_y): gammelt havvann (LM-FK_A), saltholdig vann (LM-FK_B), jernholdig vann (LM-FK_C), kalkrikt vann (LM-FK_D), humusrikt vann (LM-FK_E) og svovelrikt vann (LM-FK_F).
Denne enheten er uendret og tilsvarer L9 Innsjøbunn preget av oksygenmangel i NiN versjon 2.3.
Relevante empiriske data på vannkjemi finnes, men er begrenset ift. fauna.
