Hovedtypen omfatter sedimentbunn hvor det er for lite lys til planteproduksjon, men tilstrekkelig med oksygen til at dyr kan leve.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Noe kalkfattig (2,8 mg Ca/l) afotisk innsjøbunn i Espedalsvatnet i Sør-Fron kommune. Espedalen, Sør-Fron, Hedmark.
I det afotiske (mørke) beltet er det for lite lys til planteproduksjon. Mindre enn 5 % av lyset på overflaten når fram hit. Nesten alt materiale som blir tilført det afotiske beltet sedimenteres, noe som fører til at bunnen hovedsakelig består av fine sedimenter i lag med varierende tykkelse og innhold av organisk materiale. I innsjøer med høy produksjon kan oksygenkonsentrasjonen i perioder med liten sirkulasjon bli lav, men ikke så lav og over så lang tid at dette preger artssammensetningen. Bunndyrfaunaen i det afotiske beltet, som også kalles profundalen, er i utgangspunktet svært artsfattig, og inneholder foruten bakterier også blant annet detritusspisende insektlarver av for eksempel fjærmygg og svevemygg, fåbørstemark og småmuslinger. Fisk kan forekomme, for eksempel bunnlevende arter som hornulke, lake, sikformer eller dvergformer av røye. Fordi all næringstilførsel til den afotiske bunnen må tilføres ovenfra, regulerer mengden og kvaliteten på det tilførte organiske materialet produksjonen i dypbunnsamfunnene. Lav temperatur gjennom året og redusert oksygeninnhold under vinterstagnasjonen kan bidra til å begrense produksjonen ytterligere. Produktiviteten er gjennomgående mye lavere på afotisk enn på eufotisk bunn. En viktig tilpasning til det afotiske bunnmiljøet er at mange arter bruker lengre tid på å gjennomføre sin livssyklus enn på eufotisk bunn.
NA-LA03 Afotisk innsjøbunn finnes i innsjøer og tjern med dyp større enn 1,5–2 ganger siktedypet, uavhengig av størrelse. Afotisk innsjøbunn finnes også i grotter.
For denne hovedtypen kan tre miljøvariabler (oLKM-er) beskrive observerbar variasjon innenfor de tre grunntypene i større detalj: LM-DA Dybderelatert variasjon i det afotiske beltet kan brukes til å beskrive variasjon innenfor profundalsonen, hvor artsrikdommen synker med dybden i en innsjø. LM-HU Humusinnhold (vannfarge) kan brukes til å beskrive variasjon i innholdet av humusstoffer. LM-TU Turbiditet kan brukes til å beskrive variasjon i turbiditet.
NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn og NA-LA03 Afotisk innsjøbunn Grensda mellom disse hovedtypene skal trekkes ved kompensasjonsdypet, det vil si omkring en lysmengde som er mindre enn ca. 5 % av lysinnstrålingen ved vannoverflata. Spredte forekomster av vannplanter mangler i NA-LA03. NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel og NA-LA03 Afotisk innsjøbunn NA-LC02 Afotisk innsjøbunn skilles fra NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel ved at artssammensetningen ikke bærer tydelig preg av episoder med oksygenmangel. Periodisk hypoksi, det vil si < 2 mg O2/l (OM_a), forekommer i mange innsjøer under vinterstagnasjonen, særlig de litt mer næringsrike, uten at det behøver ha stor betydning for artssammensetningen i det lange løp. Bunnen i slike innsjøer skal typifiseres som NA-LA03 Afotisk innsjøbunn. Først når mer langvarig hypoksi eller periodisk anoksi (oksygenfrie forhold) fører til mangel på arter som er følsomme for oksygenmangel, passeres grensa til NA-LC04 Innsjøbunn preget av oksygenmangel.
NA-LA03 Afotisk innsjøbunn er normal hovedtype på innsjøbunn, og omfatter sedimentbunn under kompensasjonsdypet. Hovedtypen er definert av mangel på lys og fravær av planteproduksjon, samtidig som det er tilstrekkelig med oksygen til at dyr kan leve der. Afotisk belte strekker seg opp til et dyp som tilsvarer 1,5 til 2 ganger siktedypet i innsjøen. Innsjøbunn i grotter tilhører også denne hovedtypen.
NA-LA03 Afotisk innsjøbunn er delt inn i fem grunntyper på grunnlag av to miljøvariabler: LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i tre hovedtypetilpassede trinn: svært kalkfattig afotisk innsjøbunn (LM-KA_ab, < 1 mg Ca/l), noe kalkfattig afotisk innsjøbunn (LM-KA_cd, 1–4 mg Ca/l) og kalkrik afotisk innsjøbunn (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l). For Innsjøbunn i grotte (LM-GS_y) er alle kalktrinnene slått sammen til ett trinn (LM-KA_abcdefghi). LM-GS Grottebetinget skjerming (bLKM) åpner for å definere en egen grunntype, LA03-04 Innsjøbunn i grotte, som er betinget av grottebetinget skjerming (LM-GS_y).
Denne enheten har fått endret navn, men avgrensning og innhold er det samme som L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn i NiN versjon 2.3.
Noe empiriske data finnes.
