Hovedtypen omfatter innsjø-sedimentbunn med klart preg av naturlig eutrofiering, fortrinnsvis på grunn av tilførsel av næringsrikt avrenningsvann fra landområdene omkring.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Gåsedam på Selvær i Træna kommune med naturlig gjødslet innsjøbunn. Selvær, Træna, Nordland.
NA-LC06 Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling omfatter naturlig eutrofiert innsjøbunn, det vil si innsjøbunn som tilføres næringsstoffer fra omgivelsene, hovedsakelig fra fugl. Slik sedimentbunn finnes i små innsjøer eller dammer som ligger tett opp til kolonier av hekkende fugl som henter næring fra områder utenfor innsjøen eller dammen, f.eks. sjøfugl som fanger fisk, og bringer det til hekkeplassen. Sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling finnes også på steder som blir besøkt av store flokker av rastende fugl, f.eks. gjess, under vår og høsttrekket. Tilførsler av overflatevann med oppløst avføring fra fugl er årsak til det høye innholdet av næringssalter i innsjøens vannmasser og bunnsystemer. Bidraget av næringsstoffer fra fuglene skyldes dels avrenning fra hekkeplassene, dels fuglens transport av næring mellom sjøen og reirplassen i fuglefjell. Tilførslene av næringssalter som nitrogen og fosfor er vesentlig høyere enn den naturlige bakgrunnsverdien. Spesielt innholdet av nitrogen kan være høyt. Innholdet av næringssalter kan forbli høyt i flere tiår etter at eutrofieringen eventuelt opphører. Artssammensetningen i NA-LC06 Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling er preget av en mye høyere biomasse enn på ellers sammenliknbar innsjø-sedimentbunn og inneholder arter med større krav til næringstilgang enn i nærliggende innsjøer og dammer uten slik næringspåvirkning. Artssammensetningen inneholder en blanding av arter som er typisk for bunn uten preg av naturlig gjødsling og arter som begunstiges av den økte næringsstofftilgangen.
Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling finnes i små innsjøer og dammer som ligger tett opp til fuglefjell, hekkeplasser for gjess på Svalbard, eller som ligger ved kysten langs trekkruten til bla. gjess. Denne hovedtypen skiller seg klarest fra omgivelsene i områder med næringsfattig berggrunn og/eller et kaldt klima. Typen er vanligst på Svalbard.
Det er ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon innenfor denne hovedtypen.
NA-LC06 Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling og NA-LJ01 Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning De to hovedtypene får tilført ekstra næringsstoffer fra ulike kilder, og tilførselen skjer ved hjelp av ulike prosesser i de to hovedtypene. NA-LC06 er en lite endret hovedtype som fortrinnsvis tilføres næringsstoffer fra avrenningsvann som har vært i kontakt med fugleavføring, for eksempel sjøfugl og gjess under trekk eller i hekkesesongen. Bunnsedimentene i dammer tilhører NA-LC06 dersom innholdet av næringssalter er klart høyere enn den naturlige bakgrunnsverdien og dette gjenspeiles i artssammensetningen. NA-LJ01 er betinget av langvarige tilførsler av næringsstoffer, først og fremst fra jordbruk, men stedvis også fra bebyggelse eller industri.
Hovedtypen NA-LC06 Innsjø-sedimentbunn er definert av LM-NG Naturlig gjødsling, minst basistrinnet LM-NG_b klart naturlig gjødslingspreget.
NA-LC06 Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling er delt i to grunntyper på grunnlag av LM-NG Naturlig gjødsling: LM-NG Naturlig gjødsling (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: markert naturlig gjødslingspreget innsjøbunn (NG_bc) og svært sterkt og disruptivt naturlig gjødslingspreget innsjøbunn (NG_dy).
Ny hovedtype som ikke er beskrevet i NiN 2.3.
Observasjoner og noe dokumentasjon fra Svalbard.
