Helofytt-ferskvannssump

NA-LB01

Hovedtype

Hovedtypen omfatter tette bestander av store sumpplanter, makrohelofytter, på grunt vann i ferskvann.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. Helofyttbestandene har en sterkt modifiserende effekt på artssammensetningen av små dyr som bunndyr, småkreps og fiskeyngel i gruntvannsområdene. Det er dette påvekstsamfunnet med tilhørende fauna som er grunnlaget for å skille ut helofyttsumpen som en egen hovedtype, og ikke selve artssammensetningen av helofytter. Artssammensetningen av påvekstalger med tilhørende fauna er vesentlig forskjellig fra områder over medianvannstand, og fra områder uten eller med mer spredtvoksende planter, og skiller seg sannsynligvis også fra artssammensetningen i plantebestander tilhørende andre livsformer, som for eksempel undervannsvegetasjon. Makrohelofytter må ha en dekningsgrad på 25 % eller mer for å danne en NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump. Store bestander av makrohelofytter forekommer først og fremst på mer beskyttede steder, og som i korte perioder kan tørrlegges. Helofyttsump kan forekomme over et relativt vidt spekter av finkornete sedimenter, men kan ikke entydig predikeres ut fra miljøforholdene. Helofyttsump finnes først og fremst på innsjøstrender, men kan også finnes langs roligflytende elver. Sannsynligvis reduserer tette helofyttbestander vannhastigheten og skaper miljøforhold som er mer lik de vi finner på innsjøbunn. Kanskje finnes også planktoniske krepsdyrsamfunn som er stabile over lengre tid på en del slike steder? Hovedtypen NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump omfatter helofyttdominerte samfunn både i innsjø og i elv. Helofytter (sumpplanter) er "semi-akvatiske planter", det vil si planter som vokser i og langs kanten av innsjøer og elver, og som tåler å stå i vann mer enn 50 % av tiden. Helofytter er tilpasset et liv i eller i nær tilknytning til vann (ferskvannsbunn og våtmark) gjennom forekomst av luftekanaler i rot, stengel og/eller blad. Dette gjør at rota eller rotstokken kan stå mer eller mindre permanent i vann, mens blader og blomster "rager" opp i lufta. De artene som er sterkest knyttet til vann og som kan finnes der vannet er 0,5–2 meter dypt, kalles makrohelofytter. Makrohelofyttene vokser ut til 0,5–2,0 m dyp og danner rene bestander eller blandingsbestander av 2–3 arter. De vanligste makrohelofyttene i ferskvann er elvesnelle Equisetum fluviatile, flaskestarr Carex rostrata, sennegras Carex vesicaria, kvasstarr Carex acuta, nordlandsstarr Carex aquatilis, takrør Phragmites australis, sjøsivaks Schoenoplectus lacustris, kjempepiggknopp Sparganium erectum, bred dunkjevle Typha latifolia og smal dunkjevle Typha angustifolia. I tillegg kan mannasøtgras Glyceria fluitans, kjempesøtgras Glyceria maxima, brudelys Butomus umbellatus, vassreverumpe Alopecurus aequalis og krypkvein Agrostis stolonifera, som danner overgang mot landplantene, føres hit. Bestander av disse artene er sjelden store. Erfaringsmessig kan starrartene finnes ut til ca. 0,5 m dyp ved medianvannstand, mens de øvrige makrohelofyttene kan vokse ut til 1,5–2,0 m dyp.

NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump er "normal hovedtype med strukturerende artsgruppe", og omfatter bestander av makrohelofytter som vokser nedenfor medianvannstanden i ferskvann og har en dekningsgrad på mer enn 25 %. Hovedtypen omfatter både helofyttbestander i innsjøer og i elver. Mange av helofyttene kan vokse over medianvannstanden, men regnes ikke da lenger til NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump. Helofyttbestander under medianvannstanden huser et karakteristisk samfunn av påvekstorganismer

NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump finnes på grunn og gjerne litt beskyttet bunn i alle typer innsjøer med fin NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn og svært stilleflytende og beskyttet fin sedimentbunn i elv.

NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump er delt inn i tre grunntyper basert på variasjonen innenfor én miljøvariabel: LM-KA Kalkinnhold (vLKM):. For denne hovedtypen er variabelen delt inn i tre hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l), moderat kalkrik (LM-KA_efg, 4-20 mg Ca/l) og svært kalkrik (LM-KA_hi, > 20 mg Ca/l).

NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn og NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump Grensa mellom disse hovedtypene trekkes ved en dekningsgrad av makrohelofytter på 25 % i vekstsesongen. For eksempel vil en enkelt elvesnelle Equisetum fluviatile dekke et veldig lite areal og tettheten av strå må være høy før dekningsgraden skal overstige 25 %. Her må det utøves skjønn, men en glissen bestand av elvesnelle skal tilordnes NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn. NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-LB02 Innsjø-undervannseng. Grensa mellom helofyttsump og undervannseng, både i innsjø og elv, skal trekkes der langskuddsplantene dominerer over helofyttartene. Blandingsbestander av helofytter og langskuddplanter må ha en samlet dekningsgrad større enn 25 % for å tilordnes en av typene. NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-MB01 Marin helofyttsump Grenselinja mellom ferskvannsbunnsystemer og marine bunnsystemer går der vannet har en saltholdighet på mer enn 0,5 ‰. Begge hovedtypene forutsetter at bunnen er dekket av vann mer enn 50 % av tida, det vil si at den er plassert i hydrolittoral- eller sublittoralbeltet. NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-OA02 Elvesedimentbunn Grensa mellom disse hovedtypene trekkes ved en dekningsgrad av makrohelofytter på 25 % i vekstsesongen. For eksempel vil en enkelt elvesnelle Equisetum fluviatile dekke et veldig lite areal og tettheten av strå må være høy før dekningsgraden skal overstige 25 %. Her må det utøves skjønn, men en glissen bestand av elvesnelle skal tilordnes NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn. Merk at makrohelofytt-dominerte bestander i elv skal tilordnes innsjøbunn-typen NA-LB01 fordi kravene i NiN om hvor stor forskjellen i artssammensetning må være for å opprette en hovedtype, ikke gir grunnlag for å opprette en egen hovedtype for "elve-helofyttbunn". NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-OB01 Elve-undervannseng. Grensa mellom helofyttsump og undervannseng, både i innsjø og elv, skal trekkes der langskuddsplantene dominerer over helofyttartene. Blandingsbestander av helofytter og langskuddplanter må ha en samlet dekningsgrad større enn 25 % for å tilordnes en av typene. NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-TE08 Flommarkseng Grensa mellom disse hovedtypene markerer grensa mellom hovedtypegruppen NA-L ferskvannsbunnsystemer og NA-T Fastmarkssystemer. Grenselinja følger i utgangspunktet i medianvannstanden, dvs. det arealet som er vanndekt mer enn 50 % av tiden. Helofyttartene kan imidlertid vokse et stykke inn på fastmark, men bør da regnes til NA-TE08 Flommarkseng. Nær grensa til flomfastmark vil ofte ulike landtilknyttede planter dukke opp. I de indre delene (over medianvannstanden) består helofyttsumpen ofte av blandingsbestander med arter som selsnepe Cicuta virosa og sverdlilje Iris pseudaorus, som også kan danne små bestander på helt grunt vann (< 0,5 m dyp). NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-VA01 Åpen jordvannsmyr Grensa mellom LB01 Helofyttsump og natursystemer i hovedtypegruppe NA-V Våtmarkssystemer, det vil i de aller fleste tilfeller si NA-VA01 Åpen jordvannsmyr, skal i utgangspunktet trekkes mellom steder med sterk dominans av mer våtmarkspregede arter og der helofyttene spiller en mindre rolle. Hovedregelen er at grenselinjen skal trekkes ved medianvannstanden, det vil si at bunn som er dekket av vann mer enn 50 % av tida skal regnes til ferskvannsbunnsystemene. I de aller fleste tilfeller mangler sammenhengende torvmosematter, som kjennetegner våtmarkssystemer, under medianvannstandsnivået. Også helofyttsump kan imidlertid forekomme på torvbunn. En rekke arter med hovedforekomst i våtmark kan også forekomme i tilgrensende helofyttsump. Eksempler på arter som er vanlige slike steder, er myrhatt Comarum palustre og bukkeblad Menyanthes trifoliata. Disse artene kan danne middels store, delvis flytende bestander, men har røtter på land/i vannkanten. Det samme gjelder myrkongle Calla palustris og kalmusrot Acorus calamus. Andre våtmarksarter som kan forekomme i helofyttsumpa er vassrørkvein Calamagrostis canescens, strandrør Phalaris arundinacea, bekkeblom Calta palustris, gulldusk Lysimachia thyrsiflora og fredløs Lysimachia vulgaris*.

Hovedtypen tilsvarer L4 Helofyttsump i NiN versjon 2.3, men navnet er endret. Innholdet og avgrensningen er imidlertid uendret.