Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump

Denne kartleggingsenheten omfatter helofyttsump på grunt vann (DL_0ab) i moderat kalkrike (KA_efg) innsjøer og i rolige partier (bukter) i stilleflytende elver. Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. Makrohelofytter må ha en dekningsgrad på 25 % eller mer for å kunne tilordnes denne kartleggingsenheten. Vegetasjon er ofte dominert av en eller noen få arter som flaskestarr Carex rostrata, sennegras Carex vesicaria, nordlandsstarr C. aquatilis, kvasstarr C. acuta, elvesnelle Equisetum fluviatile, takrør Phragmites australis eller sjøsivaks Schoenoplectus lacustris. På næringsrike relativt kalkfattige steder kan makrohelofytter som bare finnes på næringsrike steder forekomme sparsomt. Storvokste starr-arter, det vil si arter vanlig i rikstarr-sump, kan finnes i de aller mest kalkrike innsjøene (KA_g). Kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet som fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten.

• Identifisering

  Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av helofytter.

• Utbredelse og forekomst

  Denne kartleggingsenheten finnes over hele landet med moderat kalkrik berggrunn i nedbørfeltet, og med variasjon i forekomst av de ulike artene av makrohelofytter. Elvesnelle E. fluviatileog starr-artene flaskestarr C. rostrata og sennegras C. vesicaria er vanlige i alle deler av landet, også i fjellområdene. Takrør P. australis og særlig sjøsivaks S. lacustris viser en uttynning mot nord og forekommer svært spredt i Troms og Finnmark. De er også mindre vanlige i fjellstrøk. Dunkjevle-artene forekommer stort sett bare i næringsrike vannforekomster i Sørøst-Norge og langs kysten til Rogaland

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold og sedimentbunn med dekningsgrad av helofytter < 25 %.