Kartleggingsenheten omfatter helofyttsump på grunt vann i innsjøer og stilleflytende elver som er svært kalkrike, og med tette bestander av store sumpplanter kalt makrohelofytter.
Denne kartleggingsenheten omfatter helofyttsump på grunt vann (DL_0ab) i svært kalkrike (KA_hi) innsjøer og rolige partier (bukter) i stilleflytende elver. Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. Makrohelofytter må ha en dekningsgrad på 25 % eller mer i denne kartleggingsenheten. Vegetasjon er ofte dominert av en eller noen få arter som nordlandsstarr C. aquatilis, kvasstarr C. acuta, elvesnelle Equisetum fluviatile, takrør Phragmites australis eller sjøsivaks Schoenoplectus lacustris. Brei dunkjevle Typha latifolia, smal dunkjevle T. angustifolia og kjempepiggknopp Sparganium erectum forekommer stort sett bare i næringsrike vannforekomster i Sørøst-Norge og langs kysten til Rogaland. De storvokste rikstarr-artene som stautstarr C. acutiformis, bunkestarr C. elata, dronningstarr C. pseudocyperus, har enda snevrere utbredelse, og finnes med få unntak bare i lavlandet i kalkrike innsjøer i Sørøst-Norge. Det er relativt vanlig med utforminger av svært kalkrik helofytt-ferskvannssump uten storvokste og kalkrevende arter. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfelt med dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten.
-
Identifisering
Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av helofytter. Dominans av rikstarrsump, med for eksempel dronningstarr C. pseudocyperus og kjempestarr C. riparia, er en sikker indikasjon på denne kartleggingsenheten i Sør-Norge.
-
Utbredelse og forekomst
Denne kartleggingsenheten finnes over hele landet, med variasjon i forekomst av de ulike artene av makrohelofytter. Elvesnelle E. fluviatileog starr-artene flaskestarr C. rostrata og sennegras C. vesicaria er vanlige i alle deler av landet, også i fjellområdene. Takrør P. australis og særlig sjøsivaks S. lacustris viser en uttynning mot nord og forekommer svært spredt i Troms og Finnmark. De er også mindre vanlige i fjellstrøk. Dunkjevle-artene forekommer stort sett bare i næringsrike vannforekomster i Sørøst-Norge og langs kysten til Rogaland. Svært kalkrike lokaliteter i Sør-Norge kan ha forekomst av dronningstarr C. pseudocyperus og kjempestarr C. riparia.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold og sedimentbunn med dekningsgrad av helofytter < 25 %.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten er uendret, og tilsvarer L4-E-3 Svært kalkrik helofyttsump i NiN versjon 2.3.