Hovedtypen omfatter bunn i nyetablerte innsjøer hvor våtmark er endret til innsjøbunn gjennom menneskeskapt virksomhet, først og fremst vassdragsregulering eller graving av nye dammer.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Ny sterkt endret innsjøbunn på myr nord for Bjørsrud i Stange kommune. Bjørsrud, Stange, Hedmark.
Hovedtypen NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer omfatter innsjøbunn i nye innsjøer og innsjøer som har fått sin artssammensetning og økologiske funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom fysiske tiltak som for eksempel vassdragsregulering. Denne hovedtypen for ny innsjøbunn har sin opprinnelse i NA-V Våtmarkssystemer. Selve innsjøbassenget kan bestå av et utgravd lite tjern eller en dam, eller det kan være et basseng som har oppstått etter etablering av en menneskeskapt demning. Vannmassene i den nye innsjøen kommer vanligvis fra ei elv eller en bekk som har blir demmet opp. Den nye innsjøbunnen tilhører NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer inntil en ny dynamisk likevektssituasjon (ettersuksesjonsstadiet) er etablert. Dette forutsetter at det er etablert en fullstendig næringskjede med krepsdyrplankton i vannmassene og stabile bunndyr- og plantesamfunn. Krepsdyrplankton etablerer seg relativt raskt, og NA-LM02 når gjerne ettersuksesjonsstadiet i løpet av 20–25 år. Da har den nye innsjøbunnen blitt til NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn og/eller NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn. Nye innsjøer som dannes ved oppdemming av elveløp vil, i tillegg til NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer, også kunne omfatte NA-LM01 Ny sterkt endret innsjøbunn, som har opphav i fastmarkssystemer og NA-LM02 Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn. NA-LM03 omfatter omrpdene med tidligere våtmark mellom HRV (høyeste regulerte vannstand) og det gamle elveleiet. Neddemt fastmark gjennomgår rask suksesjon dersom ikke helt spesielle forhold reduserer suksesjonshastigheten.
Den vanligste årsaken til at det lages NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer er vassdragsregulering og anlegging av vanningsdammer eller dammer op tidligere våtmark.
For denne hovedtypen er det ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon.
NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn og NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmark Forveksling mellom de to hovedtypene vil først og fremst kunne by på utfordringer mot slutten av suksesjonsforløpet, det vil si 20–25 år etter at den nye bunnen er etablert. Overgangen fra NA-LM01 til NA-LA02 skjer gradvis inntil ettersuksesjonsstadiet er nådd. Definisjonen av ettersuksesjonsstadiet, at artssammensetningen og dynamikken ikke skiller seg fra den vi finner i det lite endret bunnsystem, må legges til grunn for vurderingen.
NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer omfatter bunnen i en nyetablert dam eller innsjø, som hadde våtmark som utgangspunkt. Teknisk sett er hovedtypen definert av basisklassene LM-MY_EF Ny innsjøbunn med opphav i ikke-torvproduserende/torvproduserende våtmark, for LM-MY Fysisk menneskepåvirkete bunnsubstrater. NA-LM03 omfatter bunn som gjennomgår en gradvis suksesjon fra elvebunn til innsjøbunn. Innsjøbunnen i nyetablerte innsjøer tilhører NA-LM03 inntil en ny, dynamisk stabil situasjon (ettersuksesjonsstadiet) har inntrådt.
NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer er delt inn i to grunntyper som kombinerer to hovedtypetilpassete trinn eller klasser innenfor to miljøvariabler: LM-ST Substrattype: (bLKM):. For denne hovedtypen er variabelen det en hovedtypetilpasset klasse: overveiende uorganisk substrat og dy og gytje (LM-ST_0F). LM-KA Kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l).
Ny hovedtype som ikke er beskrevet i NiN 2.3.
Noe empiriske data finnes.
