Innsjø-isbunn

NA-LC05

Hovedtype

Hovedtypen omfatter bunn på breoverflater og ferskvannsbunn på polar havis

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-LCO5 Innsjø-isbunn omfatter bunn i dammer og små innsjøer på isflater. Slik bunn inneholder et spesielt økosystem dominert av bakterier, alger og små virvelløse dyr som hjuldyr Rotifera, bjørnedyr Tardigrada og midd Acari.

Innsjø-isbunn forekommer i dammer og små innsjøer på isflater i polare strøk. Forekommer også trolig i vannfilmen til breer på fastlands-Norge.

For denne hovedtypen er det ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon.

NA-IA01 Snø- og isflater og NA-LC05 Innsjø-isbunn Overgangen mellom fast og vanndekt substrat er flytende, både på overflaten av breer og på polar havis. Organismer som skal kunne overleve på slike steder må kunne tåle vekslingen mellom tørrlegging, innfrysing i is og vanndekning. Variasjonen i substrategenskaper over kort tid gjør det vanskelig å trekke ei klar grense mellom innsjøbunnsystemer og terrestriske snø- og issystemer. Tentativt benyttes samme kriterium som for avgrensning mellom hovedtypegruppa NA-L Innsjøbunnsystemer og de to andre terrestriske hovedtypegruppene, NA-T Fastmarkssystemer og NA-V Våtmarkssystemer. Det vil si at det trekkes ei grense der substratet er vanndekt 50 % av tida. Variasjonen i såkalte kryokonitt-hull vil sannsynligvis omfatte både klart terrestrisk og klart limnisk natur. Kryokonitt, eller isstøv, er finpartikler sammensatt av små bergpartikler, sot og bakterier, som finnes på snø og isbreer. På grunn av sin mørke farge, akkumulerer isstøv varme og bidrar dermed til smelting av isoverflaten. Derfor finnes slikt isstøv gjerne i små groper med smeltevann. Diameteren på kryokonitt-hullene kan variere fra noen få cm til om lag 1 m, og de kan bli opptil 0,5 m dype. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det forekommer større dammer med en slik bunntype. De fleste kryokonitt-hull har kort levetid, fra dager til måneder, men fra Antarktis er det vist at enkelt kryokonitt hull kunne eksistere i flere år. Kryokonitt-hull med kort varighet og/eller kort varighet av vanndelt bunn skal tilordnes grunntypen IA01-03 Kryokonitt-preget breoverflate. Tilsvarede avgrensningsregler gjelder for å skille mellom grunntypen IA01-04 Snø- og issystemer på havis og innsjø-isbunn på polar havis.

Hovedtypen NA-LC05 Innsjø-isbunn er entydig definert av LM-IT_A isbunn , en basisklasse for miljøvariabelen LM-IT Istilknytning.

NA-LC05 Innsjø-isbunn er betinget av variabelen LM-IT Istilknyttning (trinn_A) og delt inn i to grunntyper basert på variasjonen innenfor en miljøvariabel: LM-SN Snø og istype (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn: breoverflate-innsjøbunn (LM-SN_BC) og polar havis overflate-innsjøbunn (LM-SN_D).

Ny hovedtype som ikke finnes i NiN 2.3.

Det finnes observasjoner og noe dokumentasjon fra Svalbard. Kunnskapen om typen på breer på det norske fastlandet er mangelfull.

-Utfyllende beskrivelse av artssammensetningen Artssammensetningen på isbunn er dominert av bakterier, alger og små invertebrater som hjuldyr, bjørnedyr og midd. Faunaen som er funnet i kryokonitt-hull har en overveiende limnisk karakter, men mangler srtene som finnes i limniske systemer i umiddelbar nærhet til breene. Flere arter av bjørnedyr som er registrert på Svalbard anses som endemiske, men siden bjørnedyr generelt er dårlig undersøkt, er det ikke mulig å utelukke at disse har en større geografisk utbredelse. Det er vist at kryokonitt-hull har en høy diversitet av bakterier, arkebakterier og encellede alger som ikke er beskrevet fra andre økosystemer, og at det er snakk om geografisk distinkte økosystem. Vi kan likevel ikke utelukke at disse organismene også finnes i vannfilmen på overflaten av isbreene da dette er dårlig undersøkt.

Zawierucha, K., Kolicka, M., Takeuchi, N., & Kaczmarek, Ł. (2015). What animals can live in cryoconite holes? A faunal review. Journal of Zoology, 295(3), 159-169.

Kartleggingsenheter under Innsjø-isbunn

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK