Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale

NA-LC03

Hovedtype

Hovedtypen består av innsjøbunn dekket av et minst 3–5 cm tykt lag av grovt organisk materiale eller en dekning av død ved på mer enn 25 %. Grovt organisk materiale omfatter død ved, greiner, lauv og andre større planterester som er lite nedbrutt.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-LC03 Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale, har et tykt lag med grovt og lite nedbrutt organisk materiale. Det organiske laget kan bestå av trestokker, greiner, blader og rester av karplanter. Lite nedbrutt betyr at det er mulig å kjenne igjen strukturer som kan knyttes til trær og andre planter, uten at materialet behøver å kunne artsbestemmes.

Hovedtypen forekommer sporadisk i innsjøer i vassdrag der det fraktes store mengder organisk materiale. Det er ikke kjent hvor vanlig hovedtypen er.

For denne hovedtypen er ingen miljøvariabler (oLKM-er) angitt for å beskrive ytterligere variasjon.

Ingen.

Hovedtypen defineres av substrattypen grovt organisk materiale (LM-ST_G), som består av planterester som er lite nedbrutt, dvs. et minst 3–5 cm tykt lag av planterester som for eksempel stammer, greiner, kongler og/eller blader fra trær eller stengler, røtter og blader fra karplanter. Det organiske materialet skal ikke være mer nedbrutt enn at det er mulig å identifisere det som rester av planter.

Hovedtypen deles inn i to grunntyper basert på variasjonen innenfor én miljøvariabel: LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (KA_abcd, < 4 mg Ca/l), og kalkrik (KA_efghi, > 4 mg Ca/l) innsjøbunn som består av grovt organisk materiale.

Hovedtypen tilsvarer L8 Innsjøbunn av grovt organisk materiale i NiN versjon 2.3, men navnet er endret. Innholdet og avgrensningen er imidlertid uendret.

Noe empiriske data finnes.

Kartleggingsenheter under Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK