Hovedtypen omfatter innsjøbunn i små, nye vannforekomster som er naturlig oppdemt, for eksempel av bever eller etter jordskred.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Beverdam med ny innsjøbunn i Grislebekken i Lindesnes kommune. Grislebekken, Lindesnes, Vest-Agder.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Beverdam med ny innsjøbunn i Grislebekken i Lindesnes kommune. Grislebekken, Lindesnes, Vest-Agder.
NA-LG01 Ny innsjøbunn omfatter innsjøbunn som er etablert etter naturlig oppdemming, for eksempel som et resultat av en beverdemning i en bekk eller ei elv. Et skred som krysser en bekk eller ei elv vil også kunne føre til oppdemming og etablering av en ny innsjø eller dam. Bunnen i den nye innsjøen vil i utgangspunktet ha et begrenset areal med innsjøbunn. Den nye innsjøbunnen vil gjennomgå en rask suksesjon, og 20–25 år etter at oppdemmingen fant sted vil bunnen i de fleste tilfeller ha fått en stabilisert artssammensetning. Da har den blitt til NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn eller NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn.
Hovedtypen forekommer i beverens utbredelsesområde og i områder med hyppige jord- eller leirskred.
For denne hovedtypen kan tre observerbare miljøvariabler (oLKM) benyttes til å beskrive variasjonen innenfor de to grunntypene i større detalj: LM-KA Kalkinnhold kan brukes til å beskrive variasjon i kalkinnhold. LM-RU Rasutsatthet kan brukes til å beskrive variasjon i raspreg. LM-SU Skredutsatthet kan brukes til å beskrive variasjon i skredpreg.
NA-LG01 Ny innsjøbunn og NA-LM02 Ny innsjøbunn med opphav i elvebunn De to hovedtypene har ulike opphav – NA-LG01 er resultatet av naturgitte prosesser, mens NA-LM02 omfatter kunstig oppdemt elvebunn. For å skille sikkert mellom hovedtypene, må årsaken til oppdemmingen bli bekreftet. Tilordning til NA-LG01 Ny innsjøbunn forutsetter at det kan påvises en beverdemning eller at oppdemmingen er resultatet av skred.
Hovedtypen omfatter all innsjøbunn i prosess- og prosedyrekategorien (undergruppa) G for inndeling av natursystemer. Natursystemer i denne gruppa kjennetegnes ved at de omfatter mark- og bunn-systemer i suksesjon, det vil si med en umoden artssammensetning som inneholder færre arter enn suksesjonens endepunkt (ettersuksesjonsstadiet).
NA-LG01 Ny innsjøbunn er delt i to grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor én miljøvariabel: LM-ST Substrattype (vLKM):. For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassete klasser: uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn (LM-ST_0F) og fastbunn (LM-ST_I).
Denne enheten er uendret og tilsvarer L11 Ny innsjøbunn i NiN versjon 2.3.
Observasjoner med noe vitenskapelig dokumentasjon.
