Hovedtypen omfatter bunnen i dammer og tjern (gjøler) på myr, som består av torv, det vil si dødt, delvis nedbrutt organisk materiale
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Gjøl-bunn på fast torv fra svakt hellende, svakt intermediær (KA_d) flarkmyr ved Risfjell i Gjerstad kommune. Risfjell, Gjerstad, Aust-Agder.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Høljegjøl-bunn på fast torv i nedbørsmyr i Lahaugmyran i Sortland kommune. Lahaugmyran, Sortland, Nordland.
NA-LC01 Myrtorv-innsjøbunn omfatter bunn som er resultatet av torvproduksjon på stedet. Slik bunn forekommer hovedsakelig i relativt små dammer (< 500 m2) på myr, såkalte gjøler, i noen tilfeller også i strandsona langs tjern som er omgitt av myr. Det er en gradvis overgang fra fast torv til innsjøbunn med nedbrutt, finfordelt torvmateriale (dy og gytje), spesielt i større dammer (> 500 m2).Torvbunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer. Mangfoldet av karplanter og moser som er knyttet til slik gjøl-bunn er derfor gjennomgående lavt. Gjøl-bunnen kan imidlertid inneholde en artsrik flora av mikroskopiske grønnalger. Denne er lite undersøkt i Norge.
Myrtorv-innsjøbunn finnes i små dammer("gjøler") på myr og er en relativt vanlig hovedtype i nedbørsrike områder.
For denne hovedtypen kan én miljøvariabel (oLKM) brukes til å beskrive variasjon innenfor de fem grunntypene i større detalj: LM-IF Isbetinget forstyrrelse. kan brukes til å beskrive variasjon i isforstyrrelse, for eksempel isskuring.
NA-LC01 Myrtorv-innsjøbunn og NA-LC02 Dy- og gytjebunn i innsjø Hovedtypen NA-LC01 Myrtorv-innsjøbunn omfatter torvbunn med fast struktur, mens NA-LC02 Dy- og gytjebunn i innsjø omfatter det ofte svært løse bunnsubstratet av finfordelt dy og gytje på bunnen av myrdammer og -tjern. Dette er materiale som er suspendert i vann og sedimentert, og ikke fast torv. Lokaliteter med NA-LC01 Myrtorv-innsjøbunn er oftest små gjøler, mens NA-LA02 også finnes på bunnen av større tjern.
Hovedtypen NA-LC01 Myrtorv-innsjøbunn omfatter bunnen i små dammer (< 500 m2) og kantsoner langs tjern på myr. Den defineres av substrattypen myrtorv (LM-ST_E), det vil si plantemateriale som er produsert på stedet gjennom tusener av år, og som er ufullstendig nedbrutt på grunn av at et høyt grunnvannsspeil reduserer tilgangen til oksygen og dermed gjør at nedbrytningsprosessen går svært langsomt.
NA-LC01 Myrtorv-innsjøbunn er betinget av torv som substrattype (LM-ST_E myrtorv) og er delt inn i fem grunntyper basert på variasjonen innenfor to miljøvariabler: LM-VT Vanntilførsel (bLKM): For denne hovedtypen brukes variabelen til å dele inn i to hovedtypetilpassete klasser: jord-, elv- og innsjøvann (LM-VT_0AB) og nedbørsvann (LM-VT_C). LM-KA Kalkinnhold (vLKM): Variabelen brukes til å dele myrtorv-innsjøbunn som tilføres jord-, elv- og innsjøvann videre inn. Den deles i fire hovedtypetilpassede trinn: svært kalkfattig (LM-KA_ab, < 1 mg Ca/l), noe kalkfattig (LM-KA_cd, 1-4 mg Ca/l), moderat kalkrik (LM-KA_efg, 4-20 mg Ca/l) og svært kalkrik (LM-KA_hi, > 20 mg Ca/l) myrtorv-innsjøbunn.
Hovedtypen tilsvarer L4 Myrgjøl-bunn i NiN versjon 2.3, men navnet er endret. Innholdet og avgrensningen er imidlertid uendret.
Noe empiriske data finnes.
-Begrepsbruk I myrlitteraturen beskrives to typer små vannforekomster på myr. Vannforekomster på NA-VC01 Åpen nedbørsmyr betegnes høljegjøler, mens vannforekomster i et mer eller mindre regelmessig mønster på NA-VA01 Åpen jordvannsmyr kalles flarkgjøler. Vanntilførselen til nedbørsmyr er utelukkende fra nedbøren, mens jordvannsmyra, i tillegg til nedbørvann, mottar tilsig av vann som har vært i kontakt med jord og berggrunn, via bekker og avrenning av overflatevann i perioder med mye nedbør. Myrtorv-innsjøbunn er derfor delt i egne grunntyper for gjøl-bunn i jordvannsmyr og gjøl-bunn i nedbørsmyr.
Flensburg T (1967) Desmids and other benthic algæ of lake Kävsjön and Store Mosse, SW Sweden. Acta phytogeographica suecica 51: 1-132.
