Hovedtypen omfatter bunn i innsjøer hvor innsjøbunnen er sterkt påvirket av fysisk forstyrrelse som skyldes hydrologiske endringer.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse i Dokkfløymagasinet i Gausdal kommune. Dokkfløy, Gausdal, Oppland.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse i evja ved Korgen i Lillehammer kommune som skyldes reguleringen av Mjøsa. Korgen, Lillehammer, Oppland.
Hovedtypen omfatter innsjøbunn som er så sterkt påvirket gjennom endring av vannføringsregimet at den må karakteriseres som sterkt endret. Disse endringene, som ofte beskrives som hydrologiske endringer, omfatter forstyrrelse av det naturlige vannføringsregimet, ved endringer i egenskaper som middelvannføring, minstevannføring, flomfrekvens, flomvarighet, flomtidspunkt og hastigheten på endring av vannføringen. Regulering av vannføringen fører ofte til periodevis tørrlegging av deler av innsjøbunnen. Regulering av en innsjø omfatter to ulike situasjoner: om det etableres en ny, stabil situasjon etter reguleringen eller ikke. I en regulert innsjø som får en ny, men relativt stabil vannføring gjennom året, vil det umiddelbart inntreffe en endringsgjeld som vil vare inntil en ny stabil situasjon er etablert. Inntil det har skjedd, vil innsjøbunnen på den regulerte strekningen forbli NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning. Heving av vannstanden vil øke arealet av sterkt endret innsjøbunn, som kan nå en dynamisk stabil situasjon innenfor en periode på 20–25 år. Sedimentbunn i innsjø som tørrlegges ved senkning av vannstanden vil umiddelbart bli til TM04-01 Ny løs fastmark på tørrlagt innsjøbunn, og tilsvarende for fastbunn TM02-01 Ny hard fastmark på tørrlagt innsjøbunn. Dersom ikke forstyrrelsen, for eksempel på grunn av isskuring, er for sterk, vil den nye fastmarka gå inn i et suksesjonsforløp som kan vare i 100 år eller mer. Under skoggrensa vil ettersuksesjonsstadiet være NA-TB01 fastmarkskogmark, over skoggrensa vil den bli NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside. Den andre situasjonen innebærer regulering til et kronisk ustabilt, forstyrrelsespreget vannføringsregime, som gjør at det ikke blir etablert noen ny stabil situasjon. En slik innsjøbunn vil beholde preget av kronisk fysisk forstyrrelse og tilhøre NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning så lenge reguleringsregimet består. Dette er typisk i en regulert innsjø hvor vannstanden bestemmes av samfunnets behov for elektrisk kraft eller drikkevann, der nytt vann tilføres gjennom nedbør eller snøsmelting. Innsjøbunnen regnes som kronisk fysisk forstyrret hvis forskjellen mellom LRV og HRV (henholdsvis laveste og høyeste regulerte vannstand) er større enn en meter og vannstanden endrer seg ofte og uforutsigbart. I tillegg til reguleringshøyden, er det reguleringsregimet som bestemmer om det endrete vannføringsregiment skal anses for stabilt eller ustabilt.
Også i innsjøer som tilsynelatende har et stabilt vannføringsregime, vil deler av innsjøbunnen i den regulerte sonen kunne tilhøre NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning. Et eksempel på dette er Mjøsa, som har en forskjell mellom LRV og HRV på 3,6 m, og en reguleringsgrad (andelen av vanntilførselen som kan lagres i magasinet) på kun 8 %. Reguleringen følger den naturlige årstidsrytmen ved at innsjøen fylles gradvis opp gjennom sommeren og høsten, tappes ned gjennom vinteren, og har lavest vannstand om våren. Langs store deler av Mjøsas bredd finnes et bredt belte med innsjøbunn som får økt tørrleggingsvarighet, men som likevel er innenfor det som defineres som innsjøbunn (vanndekt mer enn 50 % av året). Situasjonen er menneskebetinget, men relativt stabil og dette beltet skulle i utgangspunktet tilhøre NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn eller NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn. Reguleringen medfører et bredt strandkantbelte uten vannplanter. Artssammensetningen er endret, men trolig ikke så mye som 2 ØAE på årsbasis. Likevel vil vi vurdere dette beltet som sterkt endret. I deltaområdet nord i Mjøsa, er imidlertid situasjonen ustabil. Her veksler bunnen mellom å være innsjøbunn og elvebunn, avhengig av vannføringen i Gudbrandsdalslågen og reguleringshøyden i Mjøsa. Denne delen av Mjøsa er i mye større grad påvirket av forskjeller mellom år, i nedbør, snøsmelting, isdekke og barfrost, enn strandsonen i Mjøsa for øvrig. I deltaområdet i nord er det klart en ustabil situasjon, med en større menneskeskapt dynamikk enn før reguleringen. Bunnen i dette området må derfor tilordnes NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning.
NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning forekommer i regulerte innsjøer over hele landet, spesielt innsjøer som nylig er regulert eller eldre reguleringer i innsjøer som har reguleringshøyder over 1 m.
For denne hovedtypen er det ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon.
NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forsryrrelse kan i utgangspunktet forveksles med alle typer naturlig bunn med begrenset kronisk fysisk påvirkning. I store innsjøer kan det være vanskelig å trekke grensa mellom NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning og lite endrete hovedtyper, da effekten av påvirkningen øker gradvis med reguleringshøyden og reguleringsregime. Innsjøbunnen tilhører NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning når den fysiske påvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og en endring i artssammensetningen som minst er 2 ØAE i forhold til forventet tilstand uten påvirkning.
NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning omfatter bunn som blir så sterkt påvirket av endringer av det hydrologiske regimet, det vil si forstyrrelser av den naturlige vannføringen, at den må karakteriseres som sterkt endret bunn. Regulering av vannstanden fører til at leveforholdene på innsjøbunnen i den regulerte sonen skiller seg markert fra leveforholdene slik de var på stedet før reguleringen. Vassdragsregulering fører ofte til lengre tørrleggingsperioder og endringer i substratfordelingen gjennom økt isskuring og bølgepåvirkning mellom HRV (høyeste regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand). Inngrepet må forårsake en endring i artssammensetningen som minst er 2 ØAE i forhold til forventet tilstand uten påvirkning, for at en innsjøbunn skal tilordnes denne hovedtypen. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt prosessunderkategori-kriterium som sier at sterkt endrete bunnsystemer som er betinget av kronisk fysisk påvirkning skal utgjøre en egen hovedtype.
NA-LM04 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk påvirkning er delt inn i fem grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor tre miljøvariabler: LM-TV Tørrleggingsvarighet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i de to hovedtypetilpassete trinnene: sublitoral (nedenfor laveste vannstand, LM-TV_0) og hydrolitoral (ferskvannsbunn oversvømt mer enn 50 % av vekstsesongen, LM-TV_ab). LM-ST Substrattype (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassete klasser: LM-ST_0F uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn og LM-ST_I fastbunn. LM-KA kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l).
Denne enheten er uendret og tilsvarer L16 Innsjøbunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse i NiN versjon 2.3.
Noe empiriske data finnes.
