Hovedtypen omfatter innsjøbunn som er sterkt preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Innsjøbunn preget av kronisk kjemisk påvirkning nær et avfallsdeponi ved Tyrifjorden i Modum kommune. Vikersund, Modum, Buskerud.
Hovedtypen NA-LM05 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter innsjøbunn som blir sterkt og irreversibelt påvirket av kjemisk forurensning. De vanligste formene for kjemisk forurensning av innsjøbunn er luftforurensning (f.eks. tilførsel av langtransporterte forsurende forbindelser), avrenning fra avfallsdeponier som er plassert i eller ved innsjøer og kroniske utslipp fra industri, landbruk og boligområder til vann. Innsjøbunn som påvirkes på grunn av gassovermetning ved utløpet av kraftverkstunneler regnes også til denne hovedtypen, og representerer en spesiell form for fysikalsk påvirkning. Den direkte påvirkningen på innsjøbunnen er sterkest nær utslippskilden og avtar ofte raskt utover i innsjøen. Unntaket er luftforurensninger som sur nedbør, som påvirker hele nedbørfeltet inntil tilførslene opphører og økosystemet er restituert. Hovedtypen omfatter bunnen i innsjøer som er så sterkt preget av kronisk kjemisk påvirkning at artssammensetningen i plante- og bunnlevende dyresamfunn og den økologiske funksjonen er sterkt og irreversibelt endret. Forurensningen kan observeres gjennom endringer av vannkjemi og/eller høyt innhold av miljøgifter i organismene, og fører ofte til en artsuttynning. Kronisk kjemisk påvirkning omfatter alle utslipp som fører til varig menneskebetinget påvirkning av pH, ledningsevne, temperatur, oksygeninnhold og næringsinnhold i vann og bunnsubstrat. Økt tilførsel av næringsstoffer kan føre til eutrofiering og for eksempel oppblomstring av giftige blågrønnalger. Organisk avfall som kloakk medfører høyt oksygenbehov for mottakervannet, noe som i sin tur kan føre til oksygenmangel med potensielt alvorlige følger for hele økosystemet. Industrivirksomhet kan resultere i utslipp av ulike miljøgifter i avløpsvannet, som for eksempel tungmetaller, organiske toksiner, olje, næringsstoffer og faste stoffer. Kjemisk påvirkning vil i noen tilfeller følges av fysikalsk påvirkning, for eksempel endring av temperaturen i vannmassene. Dette er særlig relevant for utslipp av vann fra kraftverk og kjølevann fra industri. Silt-førende avløp fra graving eller avfall fra bergverk kan føre til nedslamming av innsjøbunnen.
NA-LM05 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning forekommer i innsjøer som er påvirket av vedvarende forsuring som gjør økosystemet ustabilt, i bynære områder med utslipp fra avfallsdeponier eller kloakk, eller i innsjøer som er sterkt påvirket av jordbruksavrenning.
For denne hovedtypen er det ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon.
NA-LM05 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning kan i utgangspunktet forveksles med alle typer naturlig bunn med begrenset kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning. I store innsjøer kan det være vanskelig å trekke grensa mellom NA-LM05 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning og lite endrete hovedtyper, da effekten av påvirkningen reduseres gradvis fra utslippspunktet. Innsjøbunnen tilhører NA-LM05 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning når effekter av den fysikalsk-kjemiske påvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og en endring i artssammensetningen som minst er 2 ØAE i forhold til forventet tilstand uten påvirkning. Følgende forvekslingsmulighet krever spesiell oppmerksomhet: NA-LJ01 Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning og NA-LM05 innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning med bunn NA-LJ01 Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning skilles fra NA-LM05 innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning, grunntypen for kronisk eutrofiert sedimentbunn (LM05-04), ved forskjell i økosystemenes stabilitet. Kronisk eutrofiert bunn er ofte artsfattig og dominert av andemat Lemna minor. Innholdet av totalt fosfor (TotP) er ofte svært høyt og gjerne over 200 µP/L. Bunnsedimentene i dammer tilhører NA-LJ01 så lenge innholdet av næringssalter er klart høyere enn den naturlige bakgrunnsverdien og dette gjenspeiles i artssammensetningen. NA-LJ01 Klart endret innsjøbunn preget av næringsstoff-overbelastning skiller seg fra LM05-04 Kronisk eutrofiert innsjø-sedimentbunn ved å ha en artssammensetning som er klart, men ikke sterkt endret i forhold til artssammensetningen på tilsvarende lite endret bunn. Dette gir seg utslag i at artssammensetningen inneholder en blanding av arter som er typisk for lite endret bunn og arter som begunstiges av den økte næringsstofftilgangen.
NA-LM05 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter bunnen i innsjøer som har blitt sterkt og irreversibelt endret gjennom kjemisk påvirkning som forsuring, avrenning fra avfallsdeponier, kloakkutslipp, gassovermetning og kraftig eutrofiering. Inngrepet må forårsake en endring i artssammensetningen som er minst 2 ØAE i forhold til forventet tilstand uten påvirkning, for at en innsjøbunn skal tilordnes denne hovedtypen. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt prosessunderkategori-kriterium som sier at sterkt endrete bunnsystemer som er betinget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning skal utgjøre en egen hovedtype.
NA-LM05 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning er delt inn i sju grunntyper basert på variasjonen innenfor to miljøvariabler: LM-MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i fire hovedtypetilpassete klasser: kjemisk påvirkning (tungmetaller og andre uorganiske miljøgifter og organiske miljøgifter – LM-MK_AB), saltpåvirkning (LM-MK_C), kronisk eutrofiering (organisk belastning og næringsstoffoverbelastning – LM-MK_DE) og forsuring (LM-MK_F). LM-ST Substrattype (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassete klasser: LM-ST_0F uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn og LM-ST_I fastbunn.
Denne enheten har fått endret navn, men er ellers uendret og tilsvarer L17 Innsjøbunn preget av kronisk kjemisk påvirkning i NiN versjon 2.3.
Relevante empiriske data finnes og er tilfredsstillende analysert.
-Kjemisk forurensning Mange kjemiske stoffer er akutt giftige og/eller gjør områder uegnet som leveområder for planter og dyr. Nær utslippskilden fører kronisk kjemisk, eventuelt også fysikalsk påvirkning oftest til artsuttynning. For innsjøbunn som er påvirket av miljøgifter, finnes data som er relevant for vurdering av påvirkningens omfang i vanndirektivets nettløsning Vann-Nett.
