Lite endret
Klart endret
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Fast noe kalkfattig elvebunn i Sjoa i Sel kommune. Ridderspranget, Sel, Oppland.
NA-O Elvebunnsystemer omfatter alle økosystemer på bunnen i elver , dvs. alle arealer som ligger under medianvannstaden. Dette er alle arealer som er vanndekt mer enn 50 % av tiden med vannmasser som har en saltholdighet på mindre enn 0,5 ‰, og som mangler et planktonisk krepsdyrsamfunn. Hovedtypegruppa vil alltid være koblet til NA-F Limniske vannmassesystemer, og grenser til NA-L Innsjøbunnsystemer ved innløpsos og utløpsos i innsjøer. NA-O Elvebunnsystemer grenser til NA-T Fastmarkssystemer og NA-V Våtmarkssystemer på land.
NA-O Elvebunnsystemer omfatter alt areal på bunnen av elver, dvs. arealer som er vanndekt mer enn 50 % av tiden av vannmasser med mindre enn 0,5 ‰ salt, og som ikke inneholder et planktonisk krepsdyrsamfunn.
NA-O Elvebunnsystemer dekker omkring 0,6 % av Fastlands-Norge (utfigurert elveareal i den nasjonale kartdatabasen).
NA-O Elvebunnsystemer omfatter 9 hovedtyper fordelt på fem prosesskategorier. To av hovedtypene omfatter normal variasjon som ikke er betinget av en strukturerende artsgruppe (undergruppe A). Dette er NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn. Én hovedtype omfatter normalvariasjon som er betinget av en strukturerende artsgruppe (undergruppe B): NA-OB01 Elv-undervannseng. Spesialbunn omfatter fire hovedtyper fordelt på tre i prosesskategori C (spesiell variasjon preget av miljøstress) og en i prosesskategori G (preget av historisk forstyrrelse). Eksempler på hovedtyper i disse prosesskategoriene er OC02 Dy- og gytjebunn i elv og OG01 Ny elvebunn. Spesiell, sterkt endret elvebunn omfatter to hovedtyper i prosesskategori M (uten preg av hevd).
NA-O Elvebunnsystemer og NA-T FastmarkssystemerHovedregelen for å skille NA-T Fastmarkssystemer fra ferskvannsbunnsystemet er at det trekkes ei grense midt i flombeltet, det vil si der bunnen/marka er vanndekket 50 % av tida. I elver følger denne grenselinja medianvannstanden.NA-O Elvebunnsystemer og NA-V VåtmarkssystemerHovedregelen for å skille NA-V Våtmarkssystemer fra ferskvannsbunnsystemet er at det trekkes ei grense midt i flombeltet, det vil si der bunnen/våtmarka er vanndekket 50 % av tida. I innsjøer følger denne grenselinja medianvannstanden.NA-L Innsjøbunnsystemer og NA-O ElvebunnsystemerHovedregelen er at det trekkes ei grense mellom innsjøtilknyttede økosystem og elvetilknyttede økosystem, først og fremst ved at elva ikke har forekomst av planktonisk samfunn av småkreps. Det er viktig å være klar over at de hovedtypetilpassede trinninndelingene av LM-KA Kalkinnhold i elv og innsjø er forskjellige. Årsaken er at elvevannet generelt har lavere kalsiumkonsentrasjon enn vannet i innsjøer, det vil si at elvevann og innsjøvann i samme vassdrag, med samme nedbørfelt, normalt vil ha forskjellig kalsiumkonsentrasjon. Kalkinnhold over 20 mg Ca/l forekommer sjeldent i elvevann og da først og fremst i bekker.
Hovedtypegruppa er videreført fra NiN 2.3, med identisk avgrensning.