Ferskvannskildebunn

NA-OC01 Ferskvannskildebunn forekommer ved grunnvannsframspring i et elveløp eller der sterke kilder gir opphav til et ferskvannssystem i form av en stor bekk eller liten elv som springer ut av kilden (grunnkilde). Bunnen i dette lille elveløpet tilhører ferskvannskildebunn i hele lengden hvor kildevannspåvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og artssammensetning. Ferskvannskildebunn finnes også ofte i innsjøer i karstområder (kalkrik berggrunn med lettoppløselig marmor og kalkstein), der kildeframspring gi opphav til svært kalkrike innsjøer.

For NA-OC01 Ferskvannskildebunn er det ikke angitt noen oLKM-er for å beskrive ytterligere variasjon.

NA-LA02 Innsjø-sedimentbunn og NA-OC01 Ferskvannskildebunn Selve ferskvannskilden utgjør ofte et lite areal. Nedstrøms kilden blandes kildevannet ut med vanlig elvevann, og det finner sted en gradvis overgang fra vann og bunn som er klart påvirket av vann fra kildeframspringet til vanlig elvebunn, det vil si hovedtypene NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn. Det gjør det vanskelig å trekke en klar grense mellom NA-OC01 Ferskvannskildebunn og andre hovedtyper. Grensa må trekkes på grunnlag av observasjoner av artssammensetning, temperatur og/eller andre egenskaper. Et kalkrikt kildeframspring kan være hovedårsaken til at en kalksjø er kalkrik.
NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OC01 Ferskvannskildebunn Selve ferskvannskilden utgjør ofte et lite areal. Nedstrøms kilden blandes kildevannet ut med vanlig elvevann, og det finner sted en gradvis overgang fra vann og bunn som er klart påvirket av vann fra kildeframspringet til vanlig elvebunn, det vil si hovedtypene NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn. Det gjør det vanskelig å trekke en klar grense mellom NA-OC01 Ferskvannskildebunn og andre hovedtyper. Grensa må trekkes på grunnlag av observasjoner av artssammensetning, temperatur og/eller andre egenskaper. Et kalkrikt kildeframspring kan være hovedårsaken til at en kalksjø er kalkrik.
NA-OA02 Elvesedimentbunn og NA-OC01 Ferskvannskildebunn Selve ferskvannskilden utgjør ofte et lite areal. Nedstrøms kilden blandes kildevannet ut med vanlig elvevann, og det finner sted en gradvis overgang fra vann og bunn som er klart påvirket av vann fra kildeframspringet til vanlig elvebunn, det vil si hovedtypene NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn. Det gjør det vanskelig å trekke en klar grense mellom NA-OC01 Ferskvannskildebunn og andre hovedtyper. Grensa må trekkes på grunnlag av observasjoner av artssammensetning, temperatur og/eller andre egenskaper. Et kalkrikt kildeframspring kan være hovedårsaken til at en kalksjø er kalkrik.

Hovedtypen NA-OC01 Ferskvannskildebunn defineres av at elvevannet har et kildevannspreg som minst tilsvarer LM-KI Kildevannspåvirkning, basistrinn LM-KI_d svak kilde. Også kildevannsframspring i innsjøbunn regnes til NA-OC01 fordi kildevannet er bevegelig og forårsaker en strøm av vann langs innsjøbunnen.

NA-OC01 Ferskvannskildebunn er delt inn i 14 grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor tre miljøvariabler: LM-DK Dominerende kornstørrelse (vKLM): For denne hovedtypen er variabelen delt i fire hovedtypetilpassede klasser: leire og silt (LM-DK_AB, < 1/16 mm), sand og grus (LM-DK_CD, 1/16–64 mm), stein og blokk (LM-DK_EF, 64–1024 mm) og stor blokk (LM-DK_GY, > 1024 mm). LM-KA Kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LMKA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l). LM-KI Kildevannspåvirkning (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: svak kilde (LM-KI_de) og sterk kilde (LM-KI_y).

Denne enheten er uendret og tilsvarer O3 Ferskvannskildebunn i NiN versjon 2.3.

Observasjoner med noe vitenskapelig dokumentasjon.

Vannet som strømmer ut i en ferskvannskilde, er kildevann med stabil temperatur nær årsmiddeltemperaturen i området, gjerne mellom 2 og 5°C, men avhengig av hvilken bioklimatisk sone kilden forekommer i. Kildevann er ofte rikere på oppløst karbondioksid og mindre rikt på oppløst oksygen enn overflatevann. I områder med kalkrik berggrunn vil kildevann ofte også ha et høyt innhold av kalsium. For eksempel finnes en evje og en innsjø på flomsletten til Gudbrandsdalslågen som har henholdsvis 10 og 5 ganger høyere innhold av kalsium enn hovedelva fordi ferskvannskildene er særlig kalkrike. Vanntilførselen i kildene er stabil og lite influert av variasjon i nedbørmengdene. I sommersesongen er kildevannet mye kjøligere enn overflatevannet. Dette gjenspeiles i lavt artsmangfold av fisk og bunndyr, med overvekt av kaldstenoterme arter, det vil si arter som foretrekker stabilt kjølige levesteder og som har lav toleranse overfor varmeepisoder. Eksempler på bunndyr som klart synes å foretrekke ferskvannskilder, er steinfluen Nemoura cinerea, fjærmyggslekta Diamesa spp. og døgnfluen Baëtis rhodani. Ferskvannskilder er et gunstig oppvekstområde for ørret- og røyeyngel. Det er vist at forekomst av kilder i regulerte elver øker overlevelsen hos laksefisk, som i perioder med lav vannføring søker tilhold i grunnvannspåvirkete deler av elveløpet. Det er også dokumentert at veksten hos fisk er litt dårligere på kildevannspåvirkete steder tidlig i sesongen, men mye høyere når sommeren er på det varmeste.