Hovedtypen omfatter ustabil elve-sedimentbunn som utsettes for gjentagende erosjon slik at ny innsjøbunn stadig blir eksponert.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Ny elvebunn i Finna i Lom kommune. Finndalen, Lom, Oppland.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Ny elvebunn i Finna i Lom kommune. Finndalen, Lom, Oppland.
NA-OG01 Ny elvebunn omfatter elvebunn der nytt substrat eksponeres så ofte at en dynamisk likevekt mellom artssammensetningen og miljøforholdene ikke rekker å etablere seg før neste forstyrrelsesbegivenhet inntreffer. Et typisk eksempel på et sted der NA-OG01 Ny elvebunn ofte forekommer, er den ustabile bunnen langs finmaterialrike kanter av elver og bekker, der nye sedimentoverflater stadig eksponeres på grunn av erosjon og tilførte sedimenter fra små ras og skred. Hovedtypen forekommer også i elvedelta med store sandavsetninger, og langs store elver som renner gjennom finmaterialrike elvesletter. Elvebreddene i deltaet består ofte av løs sand som lett eroderes av elvevannet. De tilførte sedimentene inneholder vanligvis en del organisk materiale, både humus og levende planter. Selv ved normal vannføring kan små variasjoner i vannføring føre til at elvebreddene blir erodert og raser ut, slik at nytt substrat blir blottlagt. Dette kan skje flere ganger på ett og samme sted i samme år. Stadige forstyrrelser skaper et ustabilt livsmiljø med artsfattig flora og fauna, som ikke når noe stabilt ettersuksesjonsstadium.
Hovedtypen er vanlig i elvedelta med store sandavsetninger, og langs store elver som renner gjennom finmaterialrike elvesletter. Hovedtypen dekker oftest små arealer.
For denne hovedtypen kan to observerbare miljøvariabler (oLKM) benyttes til å beskrive variasjon innenfor de to grunntypene i større detalj:
LM-RU Rasutsatthet kan brukes til å beskrive variasjon i raspreg.
LM-SU Skredutsatthet kan brukes til å beskrive variasjon i skredpreg.
NA-OA02 Elvesedimentbunn og NA-OG01 Ny elvebunn Det kan i utgangspunktet være svært vanskelig å skille NA-OA02 elvesedimentbunn fra NA-OG01 Ny elvebunn, men NA-OG01 forekommer bare sammen med bekke- og elveskråninger som er ustabile og utsatt for erosjon og små skred (hovedtypen NA-TE02 Aktiv skredmark). Selve sedimentbunnen kan være vanskelig å skille fra NA-OA02, men inneholder ofte rester av nedraste landlevende karplanter, særlig dersom det nylig har gått et skred.
Hovedtypen omfatter all elvebunn i prosess- og prosedyrekategorien (undergruppa) G for inndeling av natursystemer. Natursystemer i denne gruppa kjennetegnes ved at de omfatter mark- og bunn-systemer i suksesjon, det vil si med en umoden artssammensetning som inneholder færre arter enn suksesjonens endepunkt (ettersuksesjonsstadiet).
NA-OG01 Ny elvebunn omfatter bare én grunntype.
Denne enheten er uendret og tilsvarer O5 Ny sedimentbunn i elv i NiN versjon 2.3.
Observasjoner med noe vitenskapelig dokumentasjon.
