Hovedtypen omfatter elvebunn med fast, stabilt bunnsubstrat, det vil si substrat som også ligger fast ved stor vannføring. Fast fjell er alltid fast bunn, bunn dominert av store blokker er oftest fast, mens steinbunn kan være fast.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Fast noe kalkfattig elvebunn i Atna i Folldal kommune. Atna, Folldal, Hedmark.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Fast noe kalkfattig elvebunn i Sjoa i Sel kommune. Ridderspranget, Sel, Oppland.
NA-OA01 Fast elvebunn omfatter all bunn i elver som ligger fast, det vil si som ikke flyttes av vannmassene i flomperioder. Fast bunn omfatter fast fjell og kan omfatte blokk- og steindominert bunn. For elver og bekker som ikke renner over fast fjell, uansett størrelse, er det helningsgraden og vannføringen som bestemmer kornstørrelsesgrensa mellom fastbunn og sedimentbunn. Blokker og steiner i bunn som tilhører NA-OA01 Eufotisk fast innsjøbunn vil ofte være kantet, men der blokker og stor stein har sin opprinnelse i tidligere tiders fluviale prosesser kan fastbunnen bestå av noe avrundet materiale. Med fluviale prosesser menes prosesser forbundet med elver og bekker og de avleiringer og landformer som dannes av dem.I mange elver vil kornstørrelser over 256 mm (små blokker) regnes som fastbunn. For å flytte slike blokker kreves en strømningsenergi større enn ca. 400 W/m2. For litt bratte, mellomstore elver med midlere vannføring på 40–50 m3/s og midlere flomvannføring over 350 m3/s, tilsvarer det en flom som er større enn 20-årsflommen. For store og litt brattere elver, kan en 20-årsflom overskride 1 000 m3/s. Da må avrundete blokker være større enn 512 mm (middels store blokker) for å regnes som fastbunn. For små elver med liten flomvannføring vil stein helt ned mot 64 mm (grensa mellom stein og grus) ligge fast.Når steiner og blokker med avrundete kanter forekommer rikelig i ei elv med flomvannføring som ikke kan flytte dette materialet, står vi sannsynligvis overfor en fossil elvebunn, det vil si en elvebunn som består av grovt materiale som ble avsatt av fluviale eller glasifluviale prosesser i en tid der elva hadde mye større vannføring (f.eks. under isavsmeltingen etter siste istid). Fluviale prosesser omfatter virkningen av vann- og sedimenttransport i elver og bekker, mens glasifluviale prosesser er knyttet til breelver. Både fluviale og glasifluviale prosesser gir opphav til løsmasseavsetninger som kan danne karakteristiske landformer. Karplantevegetasjon mangler vanligvis på fast elvebunn. Påvekstsamfunnene domineres av påvekstalger og/eller moser. Samfunn av insekter, f.eks. steinfluer Plecoptera, vårfluer Trichoptera og knott Simuliidae forekommer.
NA-OA01 Fast elvebunn er svært vanlig i hele Norge og forekommer i alle typer elver som renner over fast fjell eller i substrat hvor det finere materialet er vasket ut. Hovedtypen er særlig vanlig i litt brattere terreng med god tilgang på grovt substrat og i elver med "fossil bunn", det vil si bunn dominert av grove sedimenter som et resultat av fluviale sterkere fluviale prosesser i tidligere tider. Slike forhold er vanlig både i fjellområdene i Sør- og Nord-Norge, på Vestlandet og i fjell- og dalstrøkene på Østlandet. For store og mellomstore elver vil energien i vannmassene sortere substratet hyppig nok til å resultere i relativt klare grenser mellom fast bunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn. I slike elver forekommer sedimentbunn svært ofte kun i små, litt skjermete lommer og bakevjer. Spesielt i mindre elver og bekker vil fast elvebunn ofte forekomme i finmosaikk sammen med sedimentbunn. På slike lokaliteter vil alle kategorier av kornstørrelser kunne dekke små arealer og veksle over relativt korte avstander.
For denne hovedtypen kan tre underordnede miljøvariabler (oLKM) benyttes til å beskrive variasjonen innenfor de 32 grunntypene i større detalj.
LM-KI Kildevannspåvirkning kan brukes til å beskrive variasjon i kildevannspåvirkning.
LM-NT Næringstilførselstillegg kan brukes til å beskrive variasjon i tillegg av næringsstoffer nær utløpet fra en innsjø.
LM-RU rasutsatthet kan brukes til å beskrive variasjon i rasutsatthet.
NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn og NA-OA01 Fast elvebunn
Denne grensa er sjelden problematisk da NA-OA01 Fast elvebunn forekommer i elv med relativt høy vannhastighet, for eksempel i et innløpsos, hvor grensa vil være tydelig. I et utløpsos i en innsjø hvor elva starter med å renne over fast fjell, kan grensen mellom disse hovedtypene være litt mindre tydelig. Grensa skal trekkes på grunnlag av kriteriene for å skille hovedtypene.
NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn Grensa mellom NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn er ofte ikke veldig klar. Det kan skyldes at overgangen mellom bunnen som ligger helt fast og sedimentbunn er gradvis eller at de to hovedtypene ofte forekommer i finmosaikk. Det er ofte tilfellet i mindre elver og bekker. Beregnet eller observert 10-års flomvannføring [se for eksempel NEVINA (https://nevina.nve.no)], vil være til hjelp når grensen mellom disse hovedtypene skal trekkes.
NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OC01 Ferskvannskildebunn Selve ferskvannskilden utgjør ofte et lite areal. Nedstrøms kilden blandes kildevannet ut med vanlig elvevann, og det finner sted en gradvis overgang fra vann og bunn som er klart påvirket av vann fra kildeframspringet til vanlig elvebunn, det vil si hovedtypene NA-OA01 Fast elvebunn og NA-OA02 Elvesedimentbunn. Det gjør det vanskelig å trekke en klar grense mellom NA-OC01 Ferskvannskildebunn og andre hovedtyper. Grensa må trekkes på grunnlag av observasjoner av artssammensetning, temperatur og/eller andre egenskaper. Et kalkrikt kildeframspring kan være hovedårsaken til at en kalksjø er kalkrik
NA-OA01 Fast elvebunn er normal hovedtype på elvebunn, og omfatter bunn i elver og bekker som ikke flyttes innenfor en tidsperiode på 15–20 år. Bunntypen omfatter fast fjell, stedvis også blokk- og steindominert bunn i elver. Til fast bunn regnes all bunn som ikke kan flyttes av elvevannets strømningsenergi i en 20-årsflom.
NA-OA01 Fast elvebunn er delt inn i 32 grunntyper på grunnlag av seks miljøvariabler: LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i fem hovedtypetilpassede trinn på grunnlag av variasjon i sammensetningen av påvekstalger og bunndyr: ekstremt kalkfattig (LM-KA_a, < 0,5 mg Ca/l), svært kalkfattig (LM-KA_b, 0,5–1 mg Ca/l), noe kalkfattig (LM-KA_cd, 1–4 mg Ca/l), moderat kalkrik (LM-KA_efg, 4-20 mg Ca/l) og svært kalkrik (LM-KA_hi, > 20 mg Ca/l). Det er viktig å være klar over at de hovedtypetilpassede trinninndelingene av kalkinnholdsgradienten (LM-KA) i elv og innsjø er forskjellige. Årsaken er at elvevannet generelt har lavere kalsiumkonsentrasjon enn vannet i innsjøer, det vil si at elvevann og innsjøvann i samme vassdrag, med samme nedbørfelt, normalt vil ha betydelig forskjellig kalsiumkonsentrasjon. Kalkinnhold over 20 mg Ca/l forekommer bare i bekker eller mindre "underjordiske" elver som renner igjennom kalkstein eller marmor. Merk også at begrepene som er brukt til å beskrive de hovedtypetilpassete trinnene langs KA på elvebunn (og dermed til å navnsette grunntyper og kartleggingsenheter), ikke har samme betydning som på innsjøbunn.LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i fire hovedtypetilpassede trinn: stilleflytende elv (LM-VF_bc), elv med brutt overflate (LM-VF_d), elv med moderat stryk (LM-VF_ef) og elv med hvitstryk (LM-VF_gh). Skillet mellom elv med brutt overflate og elv med moderat stryk går ved vannbevegelser som kan flytte på kornstørrelser på 64 mm, dvs. rundt 1 m/s.LM-HU Humusinnhold (vannfarge) (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: klar (LM-HU_0a, 0–30 mg Pt/l) og humøs (LM-HU_bcy, > 30 mg Pt/l).LM-BU Bunnujevnhet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: jevn (LM-BU_0abc) og svært ujevn (LM-BU_y) bunn. LM-TU Turbiditet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: klar (LM-TU_0ab, STS < 10 mg/l) og turbid (LM-TU_cy, STS > 10 mg/l).LM-GS Grottebetinget skjerming (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: ingen grotte (LM-GS_0abcd) og indre deler av dyp grotte (LM-GS_y).
Denne enheten er uendret og tilsvarer O1 Fast elvebunn i NiN versjon 2.3.
Relevante empiriske data finnes og er tilfredsstillende analysert.
