Hovedtypen omfatter tette bestander av fastsittende langskuddplanter, kransalger og/eller neddykkete bladmoser i elver.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Kalkfattig (0,9 mg Ca/l) undervannseng med klovasshår Callitriche hamulata i elv i Atna i Stor-Elvdal kommune. Atna, Stor-Elvdal, Hedmark.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Kalkfattig (3,6 mg Ca/l) undervannseng med tusenblad Myriophyllum sp og grastjønnaks Potamogeton gramineus i Gudbrandsdalslågen i Ringebu kommune. Fåvang, Ringebu, Oppland.
Forekomster av langvokst undervannsvegetasjon (undervannsenger) skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, bunndyr og småfisk, og gir opphav til en artssammensetning som er vesentlig forskjellig fra samfunn uten planter, der plantene vokser mer spredt og/eller tilhører andre livsformer. For å karakteriseres som undervannseng må dekningen av langskuddsplanter være større enn 25 %. Undervannsenger kan forekomme over et relativt vidt spekter av sedimenter (f.eks. grus, sand, silt, dy og gytje med ulikt kalkinnhold), og kan ikke entydig predikeres ut fra miljøforholdene.Langskuddsplanter er vannplanter med lange stengler som lever neddykket i vannet, og har liten rotbiomasse. Typiske eksempler er tusenblad Myriophyllum alterniflorum, tjernaks-arter Potamogeton ssp., elvemose Fontinalis spp. og kransalger Chara spp. Kransalger er store alger som er festet til bunnen med lange trådformete utvekster. Vannvegetasjon dominert av bladmoser finnes på relativt stabilt substrat. Undervannsengene finnes på steder med permanent vanndekning, det vil si under nivået for minstevannføring i elva. De kan forekomme som tette, bunndekkende bestander eller store såter, og utgjør viktige mikrohabitater for andre organismer. Langskuddplante-dominert vegetasjon har gjennomgående mye større mengde bunndyr og begroing enn vegetasjonsfrie områder, og er en parallell til undervannsenger (blant annet ålegrasenger) langs kysten.
NA-OB01 Elve-undervannseng kan finnes i alle typer elver med NA-OA02 Elvesedimentbunn, spesielt i elver med noe kalkinnhold (LM-KA_c+, > 1 mg Ca/l). Hovedtypen er mindre vanlig i bratte elveløp, og langskuddsvegetasjonen domineres da ofte av elvemose.
Ingen oLKM er angitt for å beskrive ytterligere variasjon innenfor NA-OB01 Elve-undervannseng.
NA-OA02 Elvesedimentbunn og NA-OB01 Elve-undervannseng Grensa mellom disse hovedtypene trekkes ved en dekningsgrad av langskuddsplanter på mer enn 25 % i vekstsesongen. I elver opptrer ofte langskuddsplanter, inkludert kransalger og vannmoser, som såter med mindre utstrekning enn minstestørrelsen for utfigurering i kartleggingsmålestokk 1:5 000. I praktisk kartlegging kan det være aktuelt å utfigurere flekkvise forekomster av undervannseng som sammensatt polygon eller mosaikk mellom NA-LB02 innsjø-undervannseng og NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn hvis undervannsenga utgjør mer enn 20 % av totalarealet.
NA-LB02 Innsjø-undervannseng og NA-OB01 Elve-undervannseng Avgrensningen mellom disse to hovedtypene skal i utgangspunktet følge grensa mellom hovedtypegruppene NA-L Innsjøbunnsystemer og NA-O Elvebunnsystemer. I en del tilfeller kan det være vanskelig å trekke denne grensa, særlig i sakteflytende elver og på overgangen mellom elver og innsjøer. Grunnen til det er at en tett langskuddvegetasjon reduserer vannhastigheten og kan skape miljøforhold som gjør det mulig å opprettholde pelagiske dyreplanktonsamfunn (krepsdyr i de frie vannmassene) på steder som omgis av elvebunn.
NA-OB01 Elve-undervannseng er normal hovedtype med strukturerende artsgruppe, og omfatter elve-sedimentbunn med dekning over 25 % av vannvegetasjon dominert av langskuddplanter, inkludert kransalger og bladmoser. Helt neddykkede bestander av flytebladsplanten flotgras Sparganium angustifolium regnes også som langskuddplante og hører til NA-OB01 Elve-undervannseng.
NA-LB02 innsjø-undervannseng er delt inn i to grunntyper på grunnlag av variasjon innenfor én miljøvariabel: LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassete trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l).
Hovedtypen omfatter de to grunntypene i L5 Ferskvanns-undervannseng i NiN versjon 2.3 som forekommer i elv (L5-4 og 5).
Det er god dokumentasjon av undervannseng som plantesamfunn, men koblingen til levested for fauna er først og fremst gjort for NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump.
'-Variasjon innenfor hovedtypen Artssammensetningen i NA-OB02 Elve-undervannseng varierer langs flere lokale miljøvariabler. Av disse er kalsiuminnholdet den viktigste, og LM-KA Kalkinnhold forklarer svært mye av variasjonen i artssammensetning. Det gjenspeiles i grunntypeinndelingen av hovedtypen. De fleste vannplantene som forekommer i denne typen har imidlertid stort toleranseintervall langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA). Unntaket er den kalkrike grunntypen, LB02-05 Kalkrik elve-undervannseng, som kan inneholde enkelte kransalger som ikke finnes på steder med < 20 mg Ca/l. Enkeltarter alene vil derfor oftest ikke gi en god indikasjon på grunntypetilhørighet. Enkelte arter, f.eks. botngras Lobelia dortmanna, finnes imidlertid bare i kalkfattig innsjøer (< 4 mg Ca/l). Vannprøve er som regel nødvendig for å fastslå grunntypetilhørighet.
