Hovedtypen omfatter bunn i elver hvor elvebunnen er sterkt påvirket av fysisk forstyrrelse som skyldes hydrologiske endringer.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Kronisk forstyrret elvebunn på minstevannføringsstrekningen ved Rosten i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune. Rosten, Sel, Oppland.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Kronisk forstyrret elvebunn på minstevannføringsstrekningen i den turbide elva Otta i Vågå kommune. Otta, Vågå, Oppland.
Hovedtypen omfatter elvebunn som er så sterkt påvirket gjennom endring av vannføringsregimet at den må karakteriseres som sterkt endret. Disse endringene, som ofte beskrives som hydrologiske endringer, omfatter forstyrrelse av det naturlige vannføringsregimet, ved endringer i egenskaper som middelvannføring, minstevannføring, flomfrekvens, flomvarighet, flomtidspunkt og hastigheten på endring av vannføringen. Regulering av vannføringen fører ofte til periodevis tørrlegging av deler av elvebunnen.Regulerte elvestrekninger omfatter to ulike situasjoner: om det etableres en ny, stabil situasjon etter reguleringen eller ikke. I en elvestrekning som blir regulert til en ny, relativt stabil vannføring gjennom året, vil det umiddelbart inntreffe en endringsgjeld som vil vare inntil en ny stabil situasjon er etablert. Elvebunnen på den regulerte strekningen forblir NA-OM01 inntil denne nye stabile situasjonen har inntruffet. Dette kan skje innenfor en periode på 20–25 år. Sedimentbunn i elveleie som tørrlegges ved reduksjon i vannføringen vil umiddelbart bli TM04-02 Ny løs fastmark på tørrlagt elvebunn, og tilsvarende for fastbunn TM02-02 Ny hard fastmark på tørrlagt elvebunn. Dersom ikke forstyrrelsen, for eksempel på grunn av isskuring, er for sterk, vil den nye fastmarka gå inn i et suksesjonsforløp som kan vare i 100 år eller mer. Under skoggrensa vil ettersuksesjonsstadiet være NA-TB01 fastmarkskogmark, over skoggrensa vil den bli NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside. Elvebunn som er vanndekt mer enn 50 % av tiden, vil fortsette å være ferskvannsbunn. Dette er tilfellet i mange elver som har vært gjenstand for utbygging av små eller mellomstore elvekraftverk i Norge. Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse er oftest artsfattig. Den andre situasjonen innebærer regulering til et kronisk ustabilt, forstyrrelsespreget vannføringsregime, som gjør at det ikke blir etablert noen ny stabil situasjon. En slik elvestrekning vil være preget av kronisk fysisk forstyrrelse og tilhøre NA-OM01 så lenge reguleringsregimet består. Dette er typisk i vassdrag hvor en reguleringsdam høyere opp i vassdraget er kombinert med et elvekraftverk, og hvor det skjer en utstrakt effektkjøring både gjennom døgnet og gjennom sesongen i takt med samfunnets kraftbehov.
NA-OM01 Elvebunn preget av kronisk fysisk påvirkning forekommer i regulerte elver over hele landet, spesielt elver som nylig er regulert.
For denne hovedtypen er det ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon.
NA-OM01 Elvebunn preget av kronisk fysisk kan i utgangspunktet forveksles med alle typer naturlig bunn med begrenset kronisk fysisk påvirkning. I store elver kan det være vanskelig å trekke grensa mellom NA-OM01 Elvebunn preget av kronisk fysisk påvirkning og lite endrete hovedtyper, da effekten av påvirkningen øker gradvis når reguleringsregimet blir mer inngripende. Elvebunn tilhører NA-OM01 Elvebunn preget av kronisk fysisk påvirkning når effekter av den fysiske påvirkningen tydelig kan spores i en endring i artssammensetningen som minst er 2 ØAE i forhold til forventet tilstand uten påvirkning.
NA-OM01 Elvebunn preget av kronisk fysisk påvirkning omfatter bunn som blir så sterkt påvirket av endringer av det hydrologiske regimet, det vil si forstyrrelser av den «naturlige» vannføringen at den må karakteriseres som sterkt endret bunn. Endringer i det hydrologiske regimet kan medføre endringer i middelvannføring, minstevannføring, flomfrekvens, flomvarighet, flomtidspunkt og hastigheter på endringer av vannføringen. Regulering av vannføringen fører til at leveforholdene på elvebunnen langs den regulerte strekningen skiller seg markert fra leveforholdene slik de var på stedet før reguleringen. Vassdragsregulering fører ofte til lengre tørrleggingsperioder. Endringen i artssammensetningen må være minst 2 ØAE i forhold til forventet tilstand uten påvirkning for denne hovedtypen. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt prosessunderkategori-kriterium som sier at sterkt endrete bunnsystemer som er betinget av kronisk fysisk påvirkning skal utgjøre en egen hovedtype.
NA-OM01 Elvebunn preget av kronisk fysisk påvirkning er delt inn i fem grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor tre miljøvariabler: LM-ST Substrattype (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassete klasser: LM-ST_0F uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn og LM-ST_I fastbunn. LM-KA kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l). LM-TU Turbiditet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: klar (LM-TU_0ab, STS < 10 mg/l) og turbid (LM-TU_cy, STS > 10 mg/l).
Denne enheten er uendret og tilsvarer O6 Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse i NiN versjon 2.3.
Observasjoner med noe vitenskapelig dokumentasjon.
