Varm ferskvannskildebunn

NA-OC02

Hovedtype

Hovedtypen omfatter bunnen i elver og bekker som tydelig influeres av varmt kildevann.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-OC02 Varm ferskvannskildebunn omfatter bunn i elver og bekker som tydelig er påvirket av tilførsel av grunnvann med høyere temperatur enn forventet på stedet, forårsaket av geotermisk aktivitet. Grunnvannet i en varm ferskvannskilde har relativt konstant temperatur og vannkjemi gjennom døgnet og året. Høyere vanntemperatur øker saltenes løselighet, og vannet i varme kilder har derfor oftest høyere konsentrasjoner av svovel, ammonium og kalsium enn i "normalt kildevann", særlig nær utspringet. Dette fører til at leveforholdene i og nær varm ferskvannskildebunn skiller seg markert fra leveforholdene på annen ferskvannsbunn. Kildevannets temperatur, og preget av varm kildebunn, avtar med økende avstand fra framspringet. Varm ferskvannskildebunn forekommer i Norge bare på Svalbard. Høy temperatur, avvikende vannkjemi og svært få forekomster resulterer i en artssammensetning med flere rødlistede arter, for eksempel innenfor muslingkreps og kransalger, samt svoveloksyderende bakterier som gir næring til rundormer og andre arter.

NA-OC02 Varm ferskvannskildebunn omfatter bunnen i kilder som tydelig påvirkes av varme grunnvannsframspring. Hovedtypen defineres av at elvevannet kombinerer et kildevannspreg som minst tilsvarer LM-KI Kildevannspåvirkning, basistrinn LM-KI_d svak kilde, med minst litt jordvarmeinnflytelse (LM-JV_a+).

De eneste varme kildene i Norge ligger på Spitsbergen. Der finnes varme kilder i to områder; på Nordvest-Spitsbergen innerst i Bockfjorden og ved Hornsund på Sørkapp. Ved Bockfjorden finnes to delområder med varme kilder, og der ligger Jotunkildene, Gygrekildene og Trollkildene. Ved Sørkapp ligger kildene Trollosen og Fisosen. Vanntemperaturen i kildene i Bockfjorden er mellom 14 og 26°C, og temperaturen i kildene i Hornsund mellom 4 og 15°C.

NA-OC02 Varm ferskvannskildebunn er delt inn i ni grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor tre miljøvariabler: LM-DK Dominerende kornstørrelse (vKLM):For denne hovedtypen er variabelen delt i fire hovedtypetilpassede klasser: leire og silt (LM-DK_AB, < 1/16 mm), sand og grus (LM-DK_CD, 1/16–64 mm), stein og blokk (LM-DK_EF, 64–1024 mm) og stor blokk (LM-DK_GY, > 1024 mm). LM-JV Jordvarmeinnflytelse (bKLM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: litt varm (LM-JV_a, 2–10 °C høyere temperatur enn ellers i samme område) og varm (LM-JV_bc, > 10 °C). LM-K Ferskvann med avvikende kjemisk sammensetning (bKLM): Denne variabelen benyttes for å definere den niende grunntypen for svovelrikt vann (LM-FK_F), som motsats til vann uten avvikende kjemisk innhold (LM-FK_0).

NA-OC01 Ferskvannskildebunn og NA-OC02 Varm ferskvannkildebunn Den varme ferskvannskildebunnen skilles fra alle andre hovedtyper på elvebunn, inkludert "vanlig" ferskvannskildebunn (LA-OC01) ved at å tilføres vann som er klart varmere enn forventet, gitt tempetrarurforholdene på det gitte stedet. For kommentarer om avgrensning mellom kildebunn og annen bunn, se "forvekslingsenheter" for NA-OC01.

Denne enheten er uendret og tilsvarer O4 Varm ferskvannskildebunn i NiN versjon 2.3.

Kartleggingsenheter under Varm ferskvannskildebunn

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK