Hovedtypen omfatter bunnen i elver og bekker som tydelig influeres av varmt kildevann.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Bunn i litt varm kilde på Svalbard. Svalbard.
NA-OC02 Varm ferskvannskildebunn omfatter bunn i elver og bekker som tydelig er påvirket av tilførsel av grunnvann med høyere temperatur enn forventet på stedet, forårsaket av geotermisk aktivitet. Grunnvannet i en varm ferskvannskilde har relativt konstant temperatur og vannkjemi gjennom døgnet og året. Høyere vanntemperatur øker saltenes løselighet, og vannet i varme kilder har derfor oftest høyere konsentrasjoner av svovel, ammonium og kalsium enn i normalt kildevann, særlig nær utspringet. Dette fører til at leveforholdene i og nær varm ferskvannskildebunn skiller seg markert fra leveforholdene på annen ferskvannsbunn. Kildevannets temperatur, og preget av varm kildebunn, avtar med økende avstand fra framspringet. Varm ferskvannskildebunn forekommer i Norge bare på Svalbard. Høy temperatur, avvikende vannkjemi og svært få forekomster resulterer i en artssammensetning med flere rødlistede arter, for eksempel innenfor muslingkreps og kransalger, samt svoveloksyderende bakterier som gir næring til rundormer og andre arter.
De eneste varme kildene i Norge ligger på Spitsbergen. Der finnes varme kilder i to områder; på Nordvest-Spitsbergen innerst i Bockfjorden og ved Hornsund på Sørkapp. Ved Bockfjorden finnes to delområder med varme kilder, og der ligger Jotunkildene, Gygrekildene og Trollkildene. Ved Sørkapp ligger kildene Trollosen og Fisosen. Vanntemperaturen i kildene i Bockfjorden er mellom 14 og 26°C, og temperaturen i kildene i Hornsund mellom 4 og 15°C.
For NA-OC02 Varm ferskvannskildebunn er det ikke angitt noen oLKMer som beskriver ytterligere variasjon.
NA-OC01 Ferskvannskildebunn og NA-OC02 Varm ferskvannkildebunn Den varme ferskvannskildebunnen skilles fra alle andre hovedtyper på elvebunn, inkludert vanlig ferskvannskildebunn (LA-OC01) ved at å tilføres vann som er klart varmere enn forventet, gitt tempetrarurforholdene på det gitte stedet. For kommentarer om avgrensning mellom kildebunn og annen bunn, se forvekslingsenheter for NA-OC01.
NA-OC02 Varm ferskvannskildebunn omfatter bunnen i kilder som tydelig påvirkes av varme grunnvannsframspring. Hovedtypen defineres av at elvevannet kombinerer et kildevannspreg som minst tilsvarer LM-KI Kildevannspåvirkning, basistrinn LM-KI_d svak kilde, med minst litt jordvarmeinnflytelse (LM-JV_a+).
NA-OC02 Varm ferskvannskildebunn er delt inn i ni grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor tre miljøvariabler: LM-DK Dominerende kornstørrelse (vKLM):For denne hovedtypen er variabelen delt i fire hovedtypetilpassede klasser: leire og silt (LM-DK_AB, < 1/16 mm), sand og grus (LM-DK_CD, 1/16–64 mm), stein og blokk (LM-DK_EF, 64–1024 mm) og stor blokk (LM-DK_GY, > 1024 mm). LM-JV Jordvarmeinnflytelse (bKLM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: litt varm (LM-JV_a, 2–10 °C høyere temperatur enn ellers i samme område) og varm (LM-JV_bc, > 10 °C). LM-K Ferskvann med avvikende kjemisk sammensetning (bKLM): Denne variabelen benyttes for å definere den niende grunntypen for svovelrikt vann (LM-FK_F), som motsats til vann uten avvikende kjemisk innhold (LM-FK_0).
Denne enheten er uendret og tilsvarer O4 Varm ferskvannskildebunn i NiN versjon 2.3.
Observasjoner med noe vitenskapelig dokumentasjon.
