Hovedtypen omfatter finkornet, løs elvebunn med høyt innhold av delvis nedbrutt organisk materiale.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Kalkrik (6,7 mg Ca/l) dy- og gytjebunn i Langsjøbekken i Modum kommune. Langsjøen, Modum, Buskerud.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Kalkrik (6,7 mg Ca/l) dy- og gytjebunn i Langsjøbekken i Modum kommune. Langsjøen, Modum, Buskerud.
NA-OC03 Dy- og gytjebunn i elv finnes i roligflytende elver som renner gjennom myr- og/eller skogrike områder og som derfor tilføres mye organisk materiale. Slik elvebunn består av finkornet, løst materiale som hovedsakelig består av torvmoserester, men som også kan inneholde dyre- og karplanterester. Innholdet av organisk materiale i sedimentene er ofte større enn 10 %. Fordi elver graver i bunnsubstratet, finnes dy- og gytjebunn bare i svært roligflytende, oftest små elver og bekker, og på steder i større elver som er skjermet mot sterk vannforstyrrelse, for eksempel i bakevjer. Høyt innhold av finkornet organisk materiale gjør at dy- og gytjebunnen har en så løs struktur at den er lite egnet som substrat for fastsittende organismer, blant annet er det vanskelig for planterøttene å feste seg. Den løse bunnen gjør at det også er vanskelig for dyr og mennesker å bevege seg på slik bunn. Mangfoldet av karplante- og dyrearter som er knyttet til dy- og gytjebunn er derfor gjennomgående lavt. Flytebladsplanter (nymfeider), som hvit nøkkerose Nymphaea alba, gul nøkkerose N. lutea og vanlig tjernaks Potamogeton natans, forekommer på dy- og gytjebunn med opprinnelse i torv.
NA-OC03 Dy- og gytjebunn i elv finnes hovedsakelig i små elver eller bekker som går igjennom myr-rike skogsområder.
For denne hovedtypen er ingen miljøvariabler (oLKM-er) angitt for å beskrive ytterligere variasjon.
NA-OA02 Elvesedimentbunn og NA-OC03 Dy- og gytjebunn i elv NA-OC03 Dy- og gytjebunn i elv skilles fra NA-OA02 Elvesedimentbunn ved høyt innhold av organisk materiale og en mye løsere struktur, mens normal elvesedimentbunn oftest inneholder sand og grus.
Hovedtypen defineres av substrattypen dy og gytje (LM-ST_F), som omfatter finkornet, løs innsjøbunn som inneholder mer enn 10 % organisk materiale. Det organiske materialet kommer fra rester av planter, dyr og torvmoser, og kan ha passert tarmkanalen til virvelløse dyr.
NA-OC03 Dy- og gytjebunn i elv er delt i to grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor én miljøvariabel: LM-KA Kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l).
Denne enheten er ny i NiN 3, men den er en parallell til L7 Innsjøbunn av dy og gytje i NiN versjon 2.3.
Noeempiriske data finnes og er tilfredsstillende analysert.
-Begrepene dyog gytje betegner ytterpunktene i en gradvis variasjon i egenskaper i finfordelte, overveiende organiske sedimenter. Med dy menes oftest ukonsoliderte (løse og vannmettede) innsjøsedimenter, hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmosesrester, for det meste tilført fra omkringliggende myr (produsert alloktont). Begrepet gytje brukes om innsjøsedimenter hovedsakelig bestående av rester av planter og dyr fra innsjøen selv, det vil si som er produsert autoktont. Dy er, liksom torvmoser, knyttet til sure miljøer, mens gytje er knyttet til kalkrike, produktive innsjømiljøer.
Økland J og Økland KA (1998). Vann og vassdrag 3. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten, Nesbru.
